7. aug. 2009

Et sted må grensen gå


I går var vi på Etnemarknaden, et arrangement helt sør i Hordaland som trekker flere titusen mennesker. 1. kandidat i Hordaland Laila Dåvøy var knall god i debatt mot blant annet forsvarsminister Anne-Grethe Strøm Erichsen og Frp-leder Siv Jensen. Det var ikke mye miljøtroverdighet hos de rød-grønne etter at Laila var ferdig med sin tirade. I tillegg debatt stod vi på stand, der møtte vi mange mennesker, de aller fleste svært positive. Der som også mange andre steder, fikk vi spørsmål om regjeringssamarbeid.

Hvor skal grensen gå? Hvor stor uenighet og forskjell kan det være på partier som skal samarbeide i regjering? Dette handler selvsagt aller mest om politikk, men også om størrelse. Et moment til kan være samarbeidsevne, selv om de fleste partier evner å samarbeide.
Denne uken har KrFU sommerleir i Grimstad. KrF-leder Dagfinn Høybråten holdt i følge de som var der, en forrykende tale, der blant annet de mange kamelene til SV ble påpekt. I dag er miljøvernminister Erik Solheim ute og forsvarer seg, han mener man må være diktator hvis man skal få igjennom alt. Det er vel ingen som har sagt at man bør få igjennom alt, men et sted må grensen gå.

For tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik gikk det en grense, når Stortinget vedtok de sterkt forurensende gasskraftverkene. Da var politikk og troverdighet viktigere enn posisjoner og regjeringsmakt.

I dagens regjering har vi fått oljesandprosjektet i Canada, full fart i Goliat, rekord mange letekonsesjoner for olje og gass og ikke en eneste ny vindmølle.

KrF har(etter mitt skjønn) en langt strengere tilnærming til regjeringsmakt enn en del andre. Viktige miljø- og verdisaker kan ikke forhandles bort. Jeg håper KrF kommer i regjering etter valget, men ikke for enhver pris.

Gi Kudos til denne saken!
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

4 kommentarer:

Runar Mæland sa...

Betyr det at KrF støttar Venstres ultimatum om å ikkje sitja i ei regjering som administrerer oljeverksemd ved Lofoten og Vesterålen? Det ville ha styrka saka.

Sondre Olsen sa...

jeg vil tippe det vil bli eventuell praksis. KrF har gått av på gasskraftsaken. Eneste parti som har gått av på en milijøsak. Vil mene vi har stor troverdighet i slike saker.

filiprygg sa...

KrF vedtok ingen ultimatum på landsmøtet. Saken står ikke mindre sterkt av den grunn, og dersom V og KrF kommer i samme regjering, ja da er vi jo to mot en. Grei match. :)

torkjell sa...

miljö og ökonomi må alltid väre likestillt. Når oljenasjonen norge tjener penger så går det ut over naturen. Det jeg er redd for er at de som styrer skal nedpreoritere en av de og i dette tillfelle gjör krf det. Norge trenger olje/gass for å fortsatt sikre en höy levestandard for befolkningen. Jeg ser på det som en selvfölge å fortsette letingen etter gass. Vi må ikke ta for givet at vi er et rikt land.

jeg tror at miljöpartier kan tape stemmer pga folks frykt for nettop dette.

når det gjelder vindmöller så synes jeg det er veldig synd at norge ikke sattser på det, det er en miljösak som jeg har tro på.

når du ramser opp hva de rödgrönne har fått til under sin periode så blir jeg nesten AP-mann
 men i de fleste andre saker stötter jeg krf.