31. jan. 2013

Minipartienes forklaringsproblem


Hva kan det nystartede partiet De kristne gi velgerne som ikke man får hos Kristelig Folkeparti? Kan Miljøpartiet De Grønne redde Lofoten i motsetning til SV? Kan Piratpartiet forsvare oss mot Datalagringsdirektivet bedre enn Frp?

"I Lituaen har vi like mange presidentkandidater og politiske partier som vi har innbyggere."
Våren 2004 var jeg på studietur i Lituaen. Vi skulle både se på norsk utviklingshjelp og det politiske systemet. En av politikerne vi møtte prøvde å forklare oss de ulike politiske retningene. Jeg spurte hva som var KrFs søsterparti. Jeg som trodde vi slet med to-tre minipartier skjønte raskt at de hadde det langt mer krevende.

Norge har heldigvis hverken det amerikanske systemet med kun to rådende partier og vi har heller ikke noe Litauisk problem med enorm oppblomstring. Men det må likevel kommenteres. I Hordaland blir jeg ofte spurt om mitt syn på at vi har fått et nytt parti som vil konkurrere med Kristelig Folkeparti om verdibevisste velgere. Uten at jeg ønsker å oppfattes arrogant må jeg nok si at det ikke bekymrer meg veldig, men irriterende er det.

Det er gjort mange forsøk gjennom tidene på å lage konkurrerende alternativ. Felles for de alle er at det har endt opp med minimalt med oppslutning. Folk flest vil nemlig stemme på noe som gir håp om å kunne påvirke landet eller kommunens kurs. Noen få lar seg likevel friste til å stemme på det de kanskje oppfatter som mer kompromissløst og ekte. Det triste er at man i mange tilfeller egentlig bare er med og ødelegger for de samfunnsendringer en selv ønsker.

I 2005 mistet tidligere partileder i KrF, Valgerd Svarstad Haugland stortingsplassen sin. At hun både var profilert som kulturminister og kontantstøttens mor var ikke nok for å få et mandat fra Akershus. Nå er valgordningen selvsagt noe mer kompleks, men la oss se på noen tall. KrF fikk ved det valget 11.212 stemmer og mistet mandatet. Senterpartiet fikk 11.328 stemmer og utjevningsmandat. Altså en forskjell i stemmer på 116. Kristent Samlingsparti fikk 242 stemmer i samme fylke. Jeg tviler på at disse 242 ønsket å vippe ut Valgerd til fordel for Åslaug Haga som ga rødgrønn regjering.

Dette kan skje også i årets valg. I Hordaland kan Miljøpartiet De Grønne ødelegge for Venstre slik at ingen av dem kommer inn. De kristne kan muligens også ødelegge for et andre mandat for KrF i Hordaland hvor partileder Hareide står på førsteplass. Da blir spørsmålet: Skal vi slå hverandre i hjel eller skal vi ta de faktiske motstanderne? Det er ikke Venstre som vil borre i Lofoten, det er det Ap, Høyre og Frp som vil. Men minipartiene kan ende opp med å ta ut Venstres mandater.


Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2 kommentarer:

Lars Gaupset sa...

Litt rart å sette Miljøpartiet De Grønne i samme kategori som Piratpartiet og Norges Kristne. I de aller fleste europeiske land er grønne partier godt representerte i parlamentet på lik linje med sosialistiske, liberale og kristen-demokratiske partier. Norge er heller unntaket enn regelen i denne sammenheng. I Sverige er Miljöpartiet de gröna det tredje største partiet, og større enn de kristen-demokratiske. i Tyskland har de sittet i regjering. I Frankrike har norsk-franske Eva Joly vært presidentkandidat for De Grønne.

I motsetning til Piratpartiet tilhører De Grønne en selvstendig politisk strømning og ideologi, og er med i "European Green Party", akkurat som Venstre er med i føderasjonen av liberale partier og Arbeiderpartiet er med i Det europeiske sosialistiske partiet. At du syntes det er irriterende at verdibevisste og miljøengasjerte velgere i går hen og stemmer på MDG framfor ditt eget parti kan jeg godt skjønne, men jeg syntes det er litt trist at du ikke anerkjenner at MDG er et parti som hører hjemme i et mangfoldig politisk landskap, selv om det per dags dato ikke er representert på Stortinget.

Filip Rygg sa...

Lars: Jeg er enig i at MDG rent ideologisk og internasjonalt stiller i en annen klasse enn feks Piratpartiet og De kristne. Men det er ikke poenget med bloggteksten. Poenget er at aktører som kjemper for/mot de samme sakene kan begge tape fordi det ikke alltid er mange nok stemmer å kjempe om.