
Når en sentral tomt i Bergen skal utvikles må man i de fleste tilfeller regne med infrastrukturkostnader, ofte omtalt som utbyggingsavtale. I flere områder kan utbyggingsavtalene samlet sett være verdt flere hundre millioner. Det kan handle om nye veier, lekeplasser, gangareal, torg, åpning av elever, opprustning av kulturminner og en del andre tiltak. Grovt sett bør dette anses som en del av tomtekostnadene. Tomter som har en ferdig utbygget infrastruktur rundt seg bør således ha en annen verdi enn tomter som krever mange tiltak.
Noen få har en forestilling om at dette egentlig er kommunens ansvar. Det er jeg svært uenig i. Når et område endrer seg på grunna av utbygging, veier får økt press og nye områder åpnes opp må hovedregelen være at den som skaper endringen også finansierer avbøtende og nødvendige tiltak. Det betyr ikke at kommunen skal være urimelige, men når påstandene kommer om at kravene gir en prisøkning for boligkjøperen, blir bildet alt for enkelt. I all hovedsak er svaret da at tomten kostet for lite i utgangspunktet. Dette er heller ikke noe nytt, det er har da alltid vært sånn at utbygger må bidra. Men ja kommunene er mer proffe nå og forventningene er høyere i takt med en økende urbanisering og transformering av arealene i storbyene.
Som jeg litt tabloid sa i artikkelen til BT: Vi prioriterer ikke infrastruktur til BOBs eller noen andres byggefelt fremfor sykehjem og skole.
1 kommentar:
Viktige poeng.
Legg inn en kommentar