Farlige hjemmeværende foreldre

Det er i grunn utrolig at jeg har overlevd. Tenk at jeg med hjemmeværende mor kan snakke norsk. Jeg har til og med noen venner. Kanskje jeg er unntaket som bekrefter regelen? Regelen om at arbeid for alle er det eneste riktige. 

Igjen raser debatten om kontantstøtte, foreldrerett og barnehagealder. Jeg lar meg forsatt forundre over hvor mange politikere som mener at familiens hverdag først og fremst skal styres fra Kongens bord og ikke rundt stuebordet hjemme hos alle de forskjellige familiene. One size fits all.

Jeg er kommer altså fra en av de familiene statsminister Jens Stoltenberg(Ap) mener valgte feil. Han sa nemlig ordrett at: Vi kan ikke premiere de som har valgt feil. Dette sa han når han skulle presentere partiprogrammet og Arbeiderpartiet igjen varslet avvikling av kontantstøtten. Selv valgte jeg og fruen annerledes enn mine egne foreldre. Når guttene våre ble ca 18 mnd valgte vi barnehage. De var altså hjemme litt lenger enn det Jens mener er greit, men langt kortere enn det min mor valgte. Hva er så problemet?

Når det lages TV-programmer om småbarn i barnehagen kommer det raskt innlegg og ytringer hvor man vil ha seg frabedt dårlig samvittighet. Det kan jeg for så  vidt være enig i. Men hva med foreldrene som velger annerledes? Er det mer greit at landets statsminister sier de har valgt feil? Eller når man skriver "Foreldre kan ikke erstatte barnehagen". Underforstått, uten barnehage er du helt "lost".

Foreldre som ønsker å bruke flere enn 12 måneder hjemme med egne barn er ikke en trussel mot velferdsstaten eller mot egne barn. Det er tvert i mot et gode for samfunnet at vi har foreldre som selv klarer å velge løsninger som passer dem best. Et samfunn bør ikke detaljregulere familien Hansen på Landås, men samfunnet bør legge til rette for reelle valg. Det er politikere som vil detaljregulere folks hverdag som farlige, ikke frie foreldre som evner å velge selv.