Satiren jeg hater

Noen av de verste karikaturene jeg har sett, har terror-rammede Charlie Hebdo laget. Jeg blir fysisk uvel av noen tegninger hvor jeg opplever at Jesus fornedres. Som kristen og Jesus-følger kan det noen synes er morsom satire, treffe meg midt i magen. Men det er jo også poenget med satire. Satire uten brodd trenger vi ikke.

Utover underholdningsverdien, hva er poenget med satire? Vellykket satire kan som det heter på Wikipedia, "ha en frigjørende funksjon" overfor maktstrukturer i samfunnet. Veldig ofte er det politikerne som får oppleve karikaturer, ironi og humoristiske overdrivelser, men også andre som representerer en form for makt, som religion og religiøse ledere.

nordmenn er skuffende lite opptatt av ytringsfrihet

Når 12 mennesker ble skutt på onsdag, reagerte en "hel verden" med å fordømme angrepet og hylle ytringsfriheten. Det har vært noen gode dager for vårt demokrati. Men det er lett å ta ytringsfriheten for gitt, det så vi for noen måneder siden når Fritt Ord undersøkte nordmenns forhold til ytringsfrihet. I følge undersøkelsen er vern av religion, personvern, sikkerhet og svake grupper viktigere for nordmenn enn ytringsfrihet. Nordmenn er skuffende lite opptatt av ytringsfrihet. Det er mulig at det har forandret seg nå, men jeg er ikke sikker på om vi får noen langvarig effekt. Når man har det godt er lett å glemme verdien av fundamentet for at vi kan leve i et demokrati.

Jeg hater satire med fornedrende Jesus-illustrasjoner. Joda, det er mange som kaller seg kristne og som gjør ting de aldri burde ha gjort. De er det  noen kaller for "dårlige ambassadører". Men det er da ikke Jesus sin feil. Mennesker gjør feil, ja vi gjør mange feil hver dag. Men det får vi ta ansvar for. Derfor synes jeg det er underlig å latterliggjøre Jesus eller Gud, når det er enkeltmennesker som gjør mye rart.

heldigvis trumfer ytringsfriheten våre følelser

Jeg tipper mange muslimer tenker lignende tanker om karikaturene som nå trykkes av svært mange aviser. Noen av karikaturene finner du også her på bloggen. Jeg mener avisene gjør rett i å illustrere sakene sine slik at man får innsikt i hva det grusomme terrorangrepet handler om. Dessuten har jeg sans for argumentet om at man minimerer risiko og svarer terroristene ved at mange står sammen om å stå opp for ytringsfriheten. Eirik Løkke fra Civita skriver godt om det i Aftenposten. Men for de som prøver å leve sine fredelige og gudfryktige liv kan nok alle karikaturer som publiseres i disse dager oppleves som hets av det som er aller helligst for dem. Men heldigvis trumfer ytringsfriheten s våre følelser.

For selv om det er en god del satire jeg ikke kan fordra, så mener jeg som mange andre at samfunnet trenger satire. Vi trenger mer satire. Det er mye hykleri i politikken, det er mange religiøse ledere som misbruker sine posisjoner, det er nok av rikfolk som utnytter fattige og det er en uendelig lang liste med forhold som kan bli bedre i våre samfunn. Satiren er selvfølgelig ikke svaret på alt, men den er altså både en del av vår viktige ytringsfrihet, og den er et viktig verktøy for å utfordre makten. Og hvis makten skal kunne utfordres, så kan selvsagt heller ikke makten være den som definerer
hva som er lov å tulle med.

Derfor trenger vi satiren, også den jeg hater.