11. mar. 2015

Ideologisk, juridisk eller økonomisk miljøseier?


I årevis har miljøbevegelsen kjempet. Men (for) lite har skjedd. Nå kommer advokatene.

I de siste ukene har vi hatt en debatt om vaksiner, hvor et samlet fagmiljø er tydelig på at alle foreldre bør sørge for at barna blir vaksinert, mens noen amerikanske skuespillere, steinerskolefolk og andre synser i vei og nekter å forholde seg til fagfolkene. Det har ført til utbrudd av sykdommer vi trodde var historie. Denne underlige situasjonen er ganske lik den vi finner i kampen mellom klimaforskere og klimaskeptikere. Fagmiljøene er enige, men mange tviler likevel. Det som er ekstra problematisk med klimasaken er at handling uteblir selv hos de som hevder at de tror på hva fagfolkene sier om menneskeskapte klimaendringer. For nesten uansett hva som kommer av anerkjent forskning, så tar man sjansen på at det likevel går bra. Mest sannsynlig er det fordi at det koster oss så mye å endre. Ihvertfall tror vi det. Politikerne tror også det.

The Climate Reality Project(se bildet) illustrerer dette gapet mellom handling og tilgjengelig kunnskap. Tenk hvis de aller fleste bro-ekspertene sa at broen foran deg vil kollapse. Hva ville du da gjort? Tatt sjansen på at de tok feil? Det er jo det vi gjør i klimasaken. Vi tar sjansen på at det går bra, selv om all verdens forskere(med noen ytterst få unntak) sier at det går nedenom og hjem hvis ikke vi gjør noe.

Lenge har jeg tenkt at klimakampen må vinnes ideologisk. Folk må akseptere noen grunnleggende prinsipper og dermed endre adferd. Fremveksten av miljøpartier, ulike klimainitiativ, forskerallianser osv kan tyde på at stadig flere deltar i denne kampen og det er selvsagt bra. Men dette går ikke raskt nok. Til tross for flere tiår med advarsler, kampanjer og klimatoppmøter, er vi fortsatt der at utslippene øker og 2 graders målet fremstår stadig mer urealistisk.

Finnes det da noe håp? Jeg lar meg begeistre(og trøste) av to veldig interessante spor: Økonomisk og juridisk. Først det økonomiske. Økonomi og teknologi henger tett sammen. Det skjer nå svært mye interessant. Oljefelt man før så på som lønnsomme, må stenges ned og i tradisjonelle oljeland får vi stadig mer ny fornybar energi. Bilindustrien har endret svært mye på kort tid og snart kan vi få grønne fly. Økonomien ser ut til å arbeide for et grønt skifte. Særlig takket være teknologiske fremskritt og i tillegg økonomiske virkemidler fra EU og lokale myndigheter. Selv Finansdepartementets vurderinger av fremtiden for Norge er blitt "grønnere".

Juridisk skjer det også mye interessant. Når grunnloven ble endret sist, var det få som fikk med seg at det kom endringer som berører klima og miljø.  I § 112 finer man følgende:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger»

Når regjeringen åpner nye oljefelt, kan denne paragrafen bli veldig aktuell. Det samme gjelder i spørsmål om gruvedrift, scooterkjøring på vidda og i viktige byutviklingsspørsmål. For legg spesielt merke til siste setning. Staten har nå et ansvar for å følge opp lovteksten. I andre land har vi tilsvarende jurdiske runder, hvor det nå foregår søksmål i både USA og i Nederland.

Æren for denne endringen av vår grunnlov må vi kunne gi til styreleder i Norsk klimastiftelse og høyesterettsadvokat, Pål Lorentzen. Han satt i komiteen som foreslo endringene Stortinget vedtok. I en kommentar om oljeutvinning i Arktis skriver Lorentzen at det kan bli aktuelt med søksmål mot den norske stat. Plutselig endrer jussen spillereglene.

Jeg gleder meg over denne utviklingen. Vi vinner ikke kampen om miljøet bare ved å spille på en eller to arenaer. Kampen må vinnes med en bred mobilisering, gode faglige argumenter, med økonomiske virkemidler og juridisk. Jeg heier på miljøbevegelsen og er sikker på at vi ville vært langt dårligere stilt uten dem, samtidig erkjenner jeg at vi får en helt annen kraft når jussen og økonomien også arbeider for det grønne skiftet.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

Ingen kommentarer: