16. okt. 2007

Boikott av Russland? Eller Kina?


Tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik hadde i forrige uke et interessant utspill om at oljefondet bør trekke seg ut av selskaper med relasjoner til næringsvirksomhet i Burma. Mange støttet dette(innkludert min egen partileder), vi vil jo alle gjøre det vi kan for å stoppe overgrepene mot menneskerettighetene og ønsket om demokrati. Men hvordan har det seg at vi stilletiende aksepterer de overgrep som daglig skjer i Kina og Russland?

Kinas president Hu Jintao lover reformer, men hans 1,3 milliarder landsmenn kan i følge dagens presseoppslag ikke vente folkestyre med det første. - Frie valg kan komme, men neppe før om 100 års tid, sier Hu og hans partikamerater. Dette er også landet som fengsler og torturer muslimer og kristne for sin trosutøvelse. Vi kjenner dessuten til urovekkende historier om hvordan man åpent ikke etterforsker kidnapping av små jentebarn som skal tvangsgiftes.

Norge har i likhet med resten av den vestlige verdenen store og viktige økonomiske forbindelser til Kina. I dagens BT kan vi lese at av nordmenns(spesielt vestlendingers) sparing i utenlandske fond så er mesteparten plassert i Kina. Alle har vi klær og produkter som er made in China. Svaret på spørsmålet som gnager i mitt hode gir seg selv: Grunnen til at ikke Norge gjør mer og protesterer mer på det som skjer i Kina er våre tette økonomiske forbindelser til dette landet. Ingen vil risikere å tape noe økonomisk.

Russland er på mange måter noe av det samme. Vi vet det skjer en rekke overgrep mot ytringsfriheten, folket i Tsjetstjenia blir behandlet på en horribel måte, opposisjonen holdes nede, journalister blir drept, næringslivsfolk fengslet og landet allierer seg med Iran. Men vi sier ikke et ord.

Det er lett å rope om boikott av Burma eller andre mindre utviklede land. Men hvem tørr snakke om samarbeidskonsekvenser når vi selv kan tape på det? Norsk utenrikspolitikk er feig og ser ut til å ha kun et hensyn: Hva som tjener Norges økonomiske behov.

Jeg skulle ønske at der var noen verdier, menneskerettigheter som kom først.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1 kommentar:

Mathias sa...

Ja, og hvordan kan vi akseptere overgrepne som skjer i Israel, USA, Saudi-Arabia, Iran osv. Skulle vi boikotte alle land som bryter menneskerettighetene er jeg redd vi hadde måtte boikotte halve verden.