Bør streikeretten innskrenkes?

Nok en streik rammer landet vårt. Kanskje ikke så galt at det er flytrafikken som får en liten pause, men jeg tror det er mange med meg som begynner å bli ganske lei av disse hyppige streikene. Det handler ikke om grov underbetaling, uverdige arbeidsforhold, HMS eller sleipe arbeidsgivere. Det handler helt enkelt om at man ønsker seg enda bedre betalt. Det gjør vi alle. Men er det riktig å streike av den grunn?

Jeg kan godt forstå at noen synes det er urettferdig at andre ansatte i samme bedrift har mer enn det dobbelte av det en selv har. I Avinor har vi gjennom media fått vite at det er ganske store lønnsforskjeller. Gjennomsnittslønnen er riktignok på 490.000,-, en lønn de fleste av oss vil si er ganske bra. Men de som streiker har i følge LO en gjennomsnittslønn på 340.000,-(også det langt bedre enn de fleste i helsesektoren).

De streikende krever likebehandling. LO sier det handler om rettferdighet. Men er dette rettferdighet? Skal alle jobber ha samme lønn? Bør ikke utdanning ha noe si? Bør ikke etterspørsel ha noe å si? Eller hva med ansvar og arbeidspress?

Jeg husker det var en fra RV som en gang sa at alle minst burde ha gjennomsnittslønnen. Det hadde vært en morsom verden. Alle kan selvsagt ikke tjene det samme. Det kan heller ikke være ønskelig. Nå vil nok noen fra LO fort kunne si at jeg drar dette vel langt. De krever helt sikkert ikke at alle skal tjene det samme. Men de sier at de vil ha likebehandling og høyere lønn.

For ikke lenge siden ble bystyret i Bergen truet med streik av de ansatte i Bydrift KF. Dette kommunale selskapet har ansvar for de tekniske tjenestene(vei, park mm) i kommunen. Byrådet hadde foreslått en omstrukturering etter at selskapet hadde kommet i store økonomiske utfordringer. Alle ansatte skulle med forslaget beholde sine rettigheter(stillinger, lønn osv), men det var snakk om noen interne overføringer. De ansattes representanter sa da til bystyret at hvis vi vedtok forslaget så ville de trolig ta ut streik. Heldigvis ble det ingen streik, jeg tror svært få ville forstått en slik manøver.

Streik som virkemiddel brukes ganske ofte. Spørsmålet man må stille seg er om et rikt og velfungerende land som Norge, egentlig bør kunne ha en så omfattende streikrett. Dette handler også om aksept ute. Forstår denne tredjeparten som blir berørt hvorfor de ansatte streiker. Eller enda viktigere, har man forståelse for at man streiker?

Advokat Terje Gerhard Andersen skrev i forbindelse med finansforbundets streik i fjor en kommentar som het Lønnsoppgjøret, streikerett og sjonglering med hatter. Der skrev han blant annet "I et overflodssamfunn vil det gjennomgående være vanskelig å høste særlig sympati og forståelse hos tredjepart."

Jeg er selvagt for at vi fortsatt skal ha en streikerett. Men vi er nødt til å diskutere premissene og man må diskutere om det finnes andre virkemidler når man vil ha høyere lønn eller andre goder.

Fakta:

Streikeretten er alminnelig akseptert i norsk rett og kommer bl.a. til uttrykk i arbeidstvistloven av 5. mai 1927 nr. 1 § 29. Videre er streikeretten vernet i en rekke internasjonale konvensjoner ratifisert av Norge, bl.a. ILO-konvensjon nr. 87, 98 og 154, Sosialpakten art. 6, EMK art. 11, SP art. 22 og ØSK art. 8.2. (Kilde: Terje Gerhardv Andersen (1978) cand. jur. fra Universitet i Oslo 2005 og advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Storeng)