Kommunal kontantstøtte?

Hvis kommunen bruker ca 30.000,- per år av det frie midlene på hver eneste barnehageplass, hvorfor skulle ikke kommunen da bruke tilsvarende sum eller i hvert fall tilnærmet samme sum på de barna som blir passet av egne foreldre? Er det rettferdig at det kun skal lønne seg å velge barnehage for sine barn? Er det valgfrihet?

En arbeidsgruppe bestående av Anna-Marie Kjøde Olsen(gruppesekretær), Trygve Birkeland(nestgruppeleder), Arvid Nilssen(ordfører for KrFs representantskap) og meg selv har kommet frem til et forslag om en kommunal kontantstøtte på 2.000,- per måned. Venstresiden har allerede vært ute og kritisert forslaget da de mener det handler om at mor skal tilbake til kjøkkenbenken. Nei, det handler ikke om at mor skal det ene eller andre. Det handler om at far og mor skal ha valgfrihet, reell valgfrihet. Og hvis mor eller far vil være hjemme når barna er 1 og 2 år, ja da synes vi faktisk at det er helt topp.

Det er grunn til å tro at barnehagekøene i Bergen er kunstig høye. For KrF er det avgjørende at alle som ønsker barnehageplass får det snarest mulig. Men vi vil ikke at folk skal tvinges til å sende barna i barnehagen, like lite som vi vil at man skal tvinges til å være hjemme. Med en statlig kontantstøtte på ca 3.300,- per måned, er det svært få som ser det økonomisk mulig å ikke gå ut i jobb. Hvis vi legger til en kommunal kontantstøtte vil trolig muligheten til å være hjemme bli mye større for svært mange.

Kommunen vil med forslaget fra denne arbeidsgruppen spare litt penger fordi den kommunale kontantstøtten vil koste mindre enn det en barnehageplass gjør. I tillegg vil vi trolig fjerne barnehagekøen. Og viktigst av alt: vi skaper reell valgfrihet. Dette er et kinderegg som svarer på mange av kommunen største utfordringer. Det er derfor god grunn til å diskutere forslaget, ikke avvise det slik venstresiden allerde har gjort.