Solidaritet vs miljø?

I disse dager skal forhåpentligvis WTO-landene komme til en enighet. Norske bønder sier at 40.000 arbeidsplasser kan gå tapt, og norske miljøorganisasjoner mener tollbarierer er viktig for å ikke få negative miljøkonsekvenser som følge av økt transport. Men disse tollbarierene er store hindre for at fattige land skal få handle, slik Norge selv alltid har gjort med feks oljen. Er runden som pågår i WTO en slags kamp mellom solidaritet med verdens fattige og miljøsaken?

Selv om jeg tror det er viktig å fjerne tollsatsene på landbruksvarer, deler jeg miljøorganisasjonenes bekymring for økt transport, og således økte klimagassutslipp. For selv om det er viktig å slippe u-land til i verdenshandelen, er det ingen tvil om at klimaendringene vil være mest alvorlig for de fattige landene. Men du kan ikke la vær å gi de som sulter mat, bare fordi man produserer for mye mat. Da må man heller kutte andre steder. Det samme gjelder frihandel og u-landenes tilgang til verdensmarkedene.

Det er egoistisk å ikke la afrikanske bønder sende varene sine til Norge. Tenk hvis vi ikke fikk solgt oljen vår. Eller tenk hvordan store deler av kystnorge ville vært uten eksport av fisk. Å slippe u-landene til bør være en selvfølge. Det er derfor viktige det som nå skjer i WTO.

Men vi skal ikke ta lett på de økte klimagassutslippene som her kan komme. Det kan godt være at det vil være riktig å innføre internasjonale transportavgifter som utligner noen av utslippene. Men enda viktigere vil det være å aktivt kutte utslipp i de land som i dag slipper ut store mengder. Her har Norge mye å gjøre!

Det blir smålig og svært urettferdig hvis vi skal nekte afrikanske bønder å selge sine varer uten høye tollsatser, samtidig som vi pumper ut enorme mengder fosil energi. Norge har absolutt ingenting å skryte av.