30. nov. 2008

Misbruk av bistandspenger


For å finansiere sine regnskogløfter tar regjeringen penger fra bistandsbudsjettet. Argumentet er at regnskogsatsingen vil komme de fattige landene til gode. Så fint da. Det neste er vel forsvarsbudsjettet legges inn under bistandsbudsjettet, vi har jo noen styrker i fattige land som feks Afghanistan. Eller vi kan jo finansiere asylpolitikken med bistandspenger. Hmmm, det siste gjør vi jo allerede!

Det er flott at vi ønsker å redde regnskogen, selv om vi ikke helt får det til. Det også bra at vi bruker penger på å få en skikkelig asyl- og flykntingpolitikk. Men; Å kutte i prosjekter til fattige land i afrika, for å overføre dette til regnskogbevaring, ja det er omvendt Robin Hood politikk. Vi tar altså mat, utdanning mm fra de fattigste av de fattige. Det er ikke et stort bistandsbudsjett Norge har. Av en 100 lapp gir vi altså 1 krone til de som har det aller verst. Men denne kronen spises opp av andre prosjekt.

KrF ønsker nå å øke bistandsbudsjettet slik at det tilsvarer 1.5% av BNI. I KrFU går man enda lenger og ønsker å nå 3%. Jeg støtter begge målene, selv om vi burde gått mye lenger.

Jeg har fra flere hørt at vi ikke kan gi bistand fordi pengene går til korrupte ledere og at vi med våre penger egentlig ikke hjelper de vi ønsker å hjelpe. Det er nok riktig at vi ved enkelttilfeller har sett misbruk av bistandspenger, og da kan det vel ikke være slik at vi pga enkelt episoder skal slutte å hjelpe fattige land? Det er like dumt som å slutte å bygge sykehus etter at et sykehusprosjekt ble litt mislykket.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1 kommentar:

Arthur1 sa...

Aracruz Celulose eies av bl.a. Kong Haralds svoger Erling Lorentzen. Fabrikken ligger midt inne i regnskogsindianernes land. I kjent kolonialistisk stil kjører denne hvite mann over de innfødte og deres rettigheter. Erling Lorentzen har tilbud indianerne 2000 hektar av dette enorme landområdet som Aracruz kontrollerer. Det verste med denne saken er at myndighetene i Brasil har avgjort det hele i retten:
Regnskogsindianerne, Tupinikim og Guarani, får 2571 hektar, ikke en bit mer. Dette utgjør mindre enn 10 % av det indianerne krevde. Dette minner jo sterkt om det tilbudet Lorentzen selv kom med til indianerne. Her har altså kongens svoger tråkket ned disse rettsløse menneskene i mudderet, med støtte fra brasilianske myndigheter. Vi vet fra før hvordan Brasil har behandlet sine urinnvånere. Derfor kom det ikke som en overraskelse at Erling Lorentzen fikk den støtten han ønsket fra de lokale myndighetene.