12. mar. 2009

Fattigdom er farligst!


Enten vi er på landsbygden i Afghanistan, i bydelen Rosengård i Malmø eller i byen Ciudad Juárez i Mexico, er det ingen tvil om at fattigdom er langt farligere enn den såkalte religiøse fundamentalismen som mange hevder de kjemper mot i sitt sekulære korstog.

Med sekulært korstog mener jeg kamp mot alt som inneholder tro og livssyn. Man innbiller seg at det finnes noen verdier og regler som er 100% nøytrale, og skal man komme dit så må man luke ut de verdier og regler som har et religiøst fundament eller histore.

Men det var nok om det. Bekjempelse av fattigdom er en av vår tids aller viktigste oppgaver. Lille Norge er et svært rikt land, med alle muligheter til å hjelpe. Vi er gitt mye for å gi mye! Dessverre er regjeringens utviklingsmelding(ble lagt frem igår) uten noen som helst forpliktelser. Det skuffer. Fattigdom er et for viktig tema til at vi kan tillate oss store meldinger med bare fine ord, og ingen konkret handling.

Fattigdom i Norge er også viktig, men ut i fra tallene kan vi selvfølgelig slå fast at det er langt mindre dramatisk enn feks i Sudan og Kongo. Bjørgulf Claussen(Professor i trygdemedisin) har i følge Vårt Land sagt at det vil koste 650 millioner å heve sosialhjelpssatsene slik at alle sosialhjelpsmottakere kommer over OECDs fattigdomsgrense på 101.000 kroner. Spør du meg så er det viktig oppgave for kommende regjering, etter at dagens dessverre ikke har gjort noe som helst med situasjonen til de fattige i Norge.


Hvis vi beveger oss ut igjen, utenfor egne grenser, er tallenes tale veldig klar: Nesten 1 mrd mennesker lever for mindre enn 1$ per dag. Som det står på enpoverty2015.org (FNs tusenårsmål) er vi den generasjonen som kan utslette fattigdommen. Spørsmålet er om vi vil? I såfall så krever det en helt annen satsing i bistandsbudsjettet.

Fattigdom kan aldri forsvare kriminalitet, men det er ofte en av årsakene. Fattigdom kan heller aldri forsvare undertrykkelse, men det er også ofte en av årsakene. Det viser seg gang på gang at ved å bekjempe fattigdom, så bekjemper vi også svært mye annet negativt i samfunnet.

Selv tar jeg sterk avstand fra en rekke påstander som er kommet om Malmø de siste ukene. Selv har jeg bodd i Sverige i 8 år, har besøkt Malmø og snakket med mange svensker om problematikken. Det er verken Sharia eller fullt kaos i Malmø. Men de har helt klart utfordringer. Politikerne og samfunnet har utvilsomt forsømt en av sine viktigste oppgaver i møtet med nye landsmenn; integrering i arbeid og lokalsamfunn.

I Herrgården som er en del av bydelen Rosengården i Malmø, er antallet innvandrere i området 95 prosent. Arbeidsledigheten er ifølge tall fra kommunen hele 85 prosent. Det er det som er Malmøs utfordring, ikke at mange av innvandrerne er troende muslimer.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

7 kommentarer:

Anonym sa...

Problemet er at alt henger sammen. Kulturer viderefører uvaner men skal på dø og liv videreføre, ikke lære, ikke forbedre seg, ikke jobbe for landet, ikke gi noe tilbake til de som ga dem en sjanse, ikke ofre noe for det større gode.. Bare kreve, syte, snylte, klage: "bhuhu rasister.."
Hadde de ville jobbet så hadde de hatt en jobb på flekken, men de er vel for gode til enkle jobber? Eller hvorfor jobbe når staten (svenske/norske folket) tar regningen?

Filip Rygg sa...

Her forenkler du. De aller fleste ønsker jobb, men språk er ofte en barriere. Med bedre språkopplæringen ville man kunne fått til mye.

Det er helt klart kulturforskjeller, men det forklarer ikke at så mange mennesker står uten jobb. Selv har jeg vært i direkte og indirekte kontakt med ganske mange som innvandrere som ikke får jobb, til tross for mer enn 50 søknader.

Anonym sa...

Du forenkler selv med ditt svar.
Språkopplæring er noe enhver innvandrer blir tilbydt når de kommer til landet.
For å forbedre språk må innvandrere selv ta kontakt med personer utenfor det miljøet de selv oppsøker og bosetter seg i.
Når 95% av befolkningen i et ommråde er av ikke vestlig bakgrunn beviser det at de istedet for å forsøke å integrere seg, istedet kontakter områder som er tilpasset dem. Slik kan de fortsette med sitt eget språk og beholde sin egen kulturarv. det samme skjer i Oslo. Om man som innvandrer i Norge ikke ønsker å integrere seg flytter man til Oslo, slik at man slipper å måtte endre på noe som helst. Husker en sak fra sent 90 eller tidlig 2000, der flyktninger ble sendt til mottak i nordnorge, men ønsket ikke å være der, fordi det "var så kaldt". Det er enklere å integrere enkelt mennesker enn å prøve å integrere et helt samfunn, så spre innvandringen over hele det langstrakte landet vårt, slik at innvandrere kan lære seg å snakke, leve og opptre respektabelt sett med norske øyne.

Filip Rygg sa...

kjekt at du deltar i debatten!

Språkopplæringen for innvandrere i Norge har vært svært mangelfull, ting har blitt bedre, særlig for de som er blitt innvilget permanent opphold. Asylsøkere som kanskje er her i minst 2 år før saken er avgjort, får kun språkopplæring dersom kommunen selv legger opp til det.

I tillegg er det åpenbart en hvis barriere for oss nordmenn å ansette mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Flere med gode papirer, men med utenlandsk navn sliter med å få arbeid. Det er ikke rettferdig.

Når det gjelder boliger så er det helt riktig at noe av grunnen er at mange innvandrere selv ønsker å bo i områder der det bor andre innvandrere, det synes jeg virker helt naturlig, noe jeg selv også ville ønsket hvis jeg reiste til et fremmed land. Men: Det er bare en liten del av svaret. Dette handler også om penger, der innvandrere tvinges til å bo langt rimeligere(dette er ikke et stort problem i Norge, men større i Sverige). En annen viktig forklaring er at sosialboliger tradisjonelt er blitt satt i samme bydeler. Se bare Oslo og Bergen.

Anonym sa...

Ærlig talt.

Snu hele greia på hodet - hvis jeg flytter - frivillig eller ikke - til et annet land, så forventer jeg jo ikke at jeg skal kunne "fortsette som før" uten å hverken lære meg språket, skikkene eller kulturen.

Første steg er ikke at Staten skal ta ansvar. Hver enkelt må ta et ansvar eller flyttet et annet sted.

Se på USA - integreringen fungerer mye, mye bedre enn i Norge, og det er IKKE fordi Staten har så gode tilbud til invandrerene, men fordi Staten setter krav til sine innbygggere, innvandrere som andre.

GG

Ximinez sa...

I mitt sekulære korstog, så innbiller jeg meg at staten blir mer nøytral uten en statsreligion.
Hvorfor skal lutheranere ha fortrinn (f.eks, kristne privatskoler) som andre (som f.eks, muslimer eller scientologer) ikke får?
Jeg er ikke imot tro. Folk kan få tro på det de vil. Men hvorfor skal det være en forbindelse mellom styresmakten og en spesifikk religion, når vi er fri til å tro på hva vi vil her til lands? Da prøver vi jo å pådytte alle andre religioner lutherske verdier selv om det ikke samsvarer med deres religion. Hvorfor kan man ikke separere kirke og stat skikkelig, og ikke diskriminere andre religioner?

Filip Mage sa...

"Herrgården som er en del av bydelen Rosengården i Malmø, er antallet innvandrere i området 95 prosent."

Det skulle vel være andelen; ikke antallet.