6. des. 2011

Pappaperm og noen uker på Filippinene


Du finner det gjerne morsomt at nettopp jeg velger å besøke FILIPpinene, men det var egentlig ganske tilfeldig. Noen andre reisemål ble droppet pga av været, noen ble for dyre og de vi reiste med hadde heller ikke vært i Filippinene før. Sammen med familien har jeg fått være 17 dager i et spennende, varmt, eksotisk, mangfoldig og gjestfritt land. Mesteparten av tiden var vi på den lille øyen Boracay(bildet), men det ble også noen dager i Manila. Vi sitter igjen med mange inntrykk. Særlig blir man grepet av de enorme kontratsene mellom fattig og rik.

I Manila bodde vi på et finere hotel i byens forretningsstrøk. På hotellet hadde landets Anti Poverty Commision stor konferanse, 5 minutter unna fant du SM Mega Mall, et kjøpesenter som er nesten fem ganger større enn Lagunen i Bergen. Prisene var "norske" og det var merkebutikker for de dyreste merkene jeg har hørt om. Kjøpesenteret var bare en av mange shoppingmuligheter, det var heller ikke det største i den filippinske hovedstaden. Vi besøkte senteret to ganger og det var smekkfult. Før jul lodder de ut syv Audi A4 til senterets handlende. Dette i byen som er kjent for søppelfjellet hvor fattige barn bor og lever.

Vi fikk snakket med mange filippinere på turen. De fortalte ivrig om drømmen om en jobb i vesten, gjerne i Norge. Mange hadde kjente som allerede var sjømenn og hushjelper i vestlige land. På Filippinene kan man leve som konge for mindre enn en halv norsk lønn. Selgerne i Boracays gater tjente 3000 pesos i måneden, ca 400 NOK. De som arbeidet på hotellet hadde noe mer, ca 1100 NOK per måned. Bare for å gi deg et lite inntrykk av prisnivå: Jeg betalte 13 kroner for å klippe meg, vi tok taxi for 3 kroner og fruen betalte 30 kroner for en kjole.

Tilbake i Norge sitter vi igjen med mange refleksjoner. Mange uferdige tanker og også ønsker om politisk handling de neste tiår. Hvordan kan vi som èn verden sikre alle mennesker gode levekår? Likt vil det aldre bli, det er heller ikke noe mål. Men forskjellene mellom Norge og et relatitivt godt utviklet land som Filippinene er store.
.
Nå er det tilbake på jobb, hvor brøyting, store plansaker, luftkvalitet og bompenger står på agendaen. Utfordringene synes små i et perspektiv som inneholder forksjellene i verden, men våre lokale utfordringer er viktige for levekårene til menneskene i vår by. De er viktige for fremtidens Bergen og innenfor klima skal vi ta vårt ansvar som strekker seg langt utover kommunegrensene. Jeg gleder meg til en spennende runde før jul, og ikke minst et viktig 2012.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1 kommentar:

Anonym sa...

Spennende!