19. nov. 2012

Splittet KrF? Vraking? Full strid? Nominasjonsbråk?


Etter å ha vært med i politikken en stund har jeg skjønt at det alltid er valgkamp og at nominasjonen kommer nesten hele tiden. I begynnelsen trodde jeg nemlig på de som sa at mellomvalgsåret var et slags "hvileår". Men i Norge har vi valg annenhvert år og dermed også nominasjon annenhvert år. Relativt forutsigbart for velgere, de folkevalgte og for media. For sistnevnte gruppe kan mye resirkuleres, ikke bare kommer de samme utspillene, men den samme maktkampen kommer år etter år.

I media og på twitter har jeg med interesse fulgt nominasjonsprosessene i eget parti. Jeg har i helgen lest at Vest-Agder KrF er splittet, at det er full KrF strid, at enkelte vrakes og at grupper har tatt oppgjør. Dramatiske saker. Men det hadde jo ikke vært like interessant å skrive: "uenighet om listen". Det ligger i demokratiets natur at kandidater prøves mot hverandre og at det så si alltid vil være noen som taper en avstemming. Det betyr ikke at det er splittelse eller full strid, det betyr at partiet styres etter demokratiske prinsipper av mennesker som evner å tenke selv.

Lørdag hadde vi også nominasjonsmøte i Hordaland KrF hvor listen enstemmig ble valgt inn. Vår kjære partileder, Knut Arild Hareide fikk 1. plassen. Etter avstemmingen repliserte han treffende at "dette synes å være en bladning av et hallelujamøte og den kinesiske partikongress". Morsom som alltid! Jeg er veldig glad for at vi i år kunne ha en så behagelig nominasjon, men hadde det alltid vært slik ville jeg vært dypt bekymret.

Forrige gang var det langt større uenighet og mange ulike forslag. Det er bra! Et parti består av mange tusen enkeltindivider, disse skal ikke tenke helt likt, men det er noe som felles forener oss. At vi er uenige om personvalg betyr ikke at man er uenige om grunnvollene.

I Vest-Agder KrF fikk den tidligere ordføreren i Lyngdal, Hans Fredrik Grøvan første plassen. Nestleder i KrF, Dagrun Eriksen tapte kampen etter 15 år på tinget. Jeg har alltid likt både Grøvan og Eriksen, ideellt sett skulle det vært plass til begge. Men det ble altså den populære lokalpolitikeren fra Listerregionen som etter all sannsynelighet skal representere sørlendingene sammen med Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder. Det betyr ikke at Vest-Agder KrF er splittet som parti, men at et markant flertall fikk et demokratisk gjennomslag.

Heia demokratiet, i og utenfor KrF!
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

1 kommentar:

Per-Arne sa...

Hei.

Interessant det du skriver, og det er selvsagt artig at uenighet alltid blir til konflikt/splittelse. Det er også underlig hvordan media og omverdenen "reagerer" på politiske uenigheter og endringer. Hvis Krf på sørlandet og i trøndelag vil ha en annen profil enn det (de opplever at) henholdsvis Eriksen og Søraunet representerer, så er det jo deres eget valg og det er gjort gjennom demokratiske prosesser. Jeg føler heller ikke at ikke-medlemmer, eller Venstre-medlemmer som meg, på noen måte har rett til å være indignert over at Krf velger andre representanter enn de vi/jeg ville foretrukket (men det er jo slike undertoner i nyhetssakene).


Samtidig så kildrer ikke akkurat Vårt Land godstemning i saken sin (http://www.vl.no/samfunn/dramatisk-sorti-for-krfs-nestleder/)fra. Akkurat det kan jo som du sier være som deres måte å beskrive uenigheten på, men jeg reagerte uansett på at lederen for et lokallag hevder de ikke vil drive valgkamp på grunn av listetoppen. Hvis det stemmer, så er det i det minste en litt sterkere konflikt enn man gjerne ser (selv om det ikke betyr full splittelse)?

Mvh
Per-Arne