Ap vinner, men taper valget?

De fleste meningsmålinger viser et bredt borgerlig flertall. Hele 2012 var sånn og lite tyder på at det vil forandre seg stort i 2013. I hvert fall ikke med det første. Vi vet at svært mange bestemmer seg for valg av parti i valgkampen, ja mange inne i selve valgurnen. Det er ingen grunn til å ta noen seier på forhånd, verken for dagens regjeringen eller opposisjonen. Jeg tror vi får ny regjering, men det blir knepent.

Arbeiderpartiet har et imponernede valgkampapparat. I grunn er det underlig hvordan de kan få fagbevegelsen så lojalt på plass i hver valgkamp. På stands, i reklamebannere, i tv-debatter og i avisene vil vi se langt flere enn Arbeiderpartiets fremste tillitsvalgte uttale seg til fordel for statsministerens parti. Ingen andre partier har et så stort og lojalt valgkampkorps. I tillegg handler dette om penger, mye penger. Til tross for redervennene til Høyre, vil Arbeiderpartiet ha det klart største valgkampbudsjettet.

Etter mange år i regjering er det i prinsippet enklest for utfordreren. Hun har mindre å forsvare og mange ønsker forandringer for forandringens skyld. Samtidig går det bra i Norge og det er lite økonomisk å klage på, noe som i mange andre land har vært viktige årsaker til politiske skifter. Men du vinner aldri et valg på hva du har gjort, det er hva som skal skje som gir stemmer.

Mange målinger viser at regjeringspartiene manlger åtte til ti prosentpoeng for å få flertall. Kanskje er det reelle tallet lavere, litt avhengig av fordelingene mellom fylkene og hvilke partier som kommer over sperregrensen. Jeg har ingen tro på at Arbeiderpartiet klarer dette alene, de er avhengig av at både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti løfter seg. Med Senterpartiets superlojale bønder er det neppe noen grunn til å frykte sperregrensen, men at de skal løfte seg noe særlig utover det er neppe realistisk. I hvert fall ikke med Liv Signe Navarsete som leder.

Audun Lysbakken jobber utrettelig for å løfte partiet. Tallene viser i følge Lysbakken selv en positiv trend for partiet de siste fem månendene. Det står i sterk motstrid til det mange spådde. Det er langt mer sannsynelig å se SV over enn under sperregrensen i september. Men igjen er jo ikke det nok. Med et skjerpet Arbeiderparti og de to samarbeidespartnerne over sperregrensen vil det bli jevnere mellom blokkene, men ikke nok til å forhindre Erna Solberg i å bli statsminister. Det er egentlig ganske sannsynelig at Ap vinner valget når det gjelder oppslutning, men ikke i makt og innflytelse.

På borgerlig side er det særlig Frps oppslutning som skaper hodebry. Har de ti eller 20 prosent? Med sist kommunevalg friskt i minne, er jeg for Frps del, redd det er ti prosent som er fasiten. Årsaken til at målingene spriker handler om beregningsmetoder, hvor noen vekter mot stortingsvalget, mens andre vekter mot kommunevalget.

For KrF og til dels Venstre er det for så vidt gode nyheter at Frp ligger på titallet. Det gir nemlig tro på at alle må være med for å få til et politisk skifte. Dersom Frp og Høyre skulle fått flertall alene vil gjennomslagene i eventuelle forhandlinger fort bli beskjedne for de to partiene som man egentlig ikke trenger.

Det har vært mange diskusjoner om hvor vidt KrF bør søke regjeringsmakt eller ikke. Overfor velgerne mener jeg partiledelsen står uten valg. Du kan ikke gå til valg på å sitte i opposisjon. Folk flest vil ha noe gjort, og da vil man også ha folkevalgte som faktisk sier det skal gjøre noe. Du må få valuta for stemmen din. KrF må selvsagt søke gjennomslag for sine saker. Det handler om menneskeverdet, familiepolitikken, klima, fattigdom og mye, mye mer.

Jeg tror det blir regjeringsskifte, men det blir knepent. Godt nytt år!

BYLUFT: Klarer vi å være langsiktige?

BYLUFT: Klarer vi å være langsiktige?

Bergen har igjen hatt perioder med høy lokal luftforurensing. En rekke partier er på banen og ber om nye tiltak, heldigvis er det mer eller mindre slutt på kravene om kortsiktige tiltak, de fleste har fått med seg at det ikke fungerer. Men enhver måling får de samme aktørene ut på banen for å be om langsiktige grep. Tror de at langsiktige tiltak gir resultater i morgen? Eller skal vi akseptere at langsiktige tiltak også gir langsiktige resultater?

Bystyret har vedtatt følgende hovedstrategier:

- utbygging av miljøvennlig kollektivtrafikk(bybane) fremfor nye veier

- dobling av bompengene fra 2013

- tredobling av sykkelinnvesteringer og sykkelandel

- halvering av kapasiteten inn mot sentrum ved å innføre sambruksfelt på innfartsårene

- lavutslippsone for en mer miljøvennlig bilpark

Første punkt er man for lengst i gang med, bompengene økes om få måneder og dermed tredobles sykkelsatsingen og de to siste punktene avventer statlig aksept. I tillegg gjør vi vårt for å være best på elbiler, miljøvennlige busser(biogass fra 2014), flere kollektivfelt og gode gangveier.

Ingen  må lure seg selv eller andre til å tro at alt forandres i morgen fordi disse grepene er vedtatt, men det er bare langsiktige tiltak som kan endre Bergens minst 30 år lange historie med å satse på veier og spredt utbygging. Danmarksplass er ikke fri for biler før det er investert milliarder i både bybane, sykkelveier og ringveier. 

Vi skal være utålmodige på vegne av byluften, men det eneste som hjelper byluften er at vi samtidig er langsiktige.

I dag var bybanen på Lagunen for første gang!

Party!

I dag har jeg virkelig kost meg. Bybanen var for første gang fremme på Lagunen i dag. Dette måtte vi selvsagt markere. Sammen med bybanekontoret, fylkesordføreren, planleggerne og mye presse fikk vi se bybanen stille, men vakkert gli inn på bybanestoppet i Rådalen.

Mens opposisjon og andre roper om udokumenterte kortsiktige tiltak for bedre byluft vil vi fortsette det langsiktige arbeidet med et helhetlig bybanenett, sambruksfelt på innfartsårene, E39 ut av sentrum og en tredobling av sykkelsatsingen. Det gir resultater. Ja faktisk er langsiktighet det eneste som gir resultater.

Nå får vi håpe at også statlige myndigheter er med på den videre ferd for bybanen, bergenserne har tatt regningen så langt og er også de som finansierer transportrevolusjonen når den når ut til Flesland i 2016.