11. nov. 2008

Økte lønninger eller tilbud for utviklingshemmede?


Når jeg sier til venner og andre jeg treffer at vi alltid må prioritere, får jeg ofte høre at vi ikke skal sette to gode ting opp mot hverandre. Det er nok mye sannhet i det. Men: Vi har bare en kake å fordele. Hvis en post skal spise mer av kaken til neste år, ja da vil noe annet naturligvis få et mindre kakestykke. Denne lille refleksjonen kommer vel ned til følgende: Selv om vi ikke trenger å gå i mot gode forslag, så må vi prioritere noen av dem. Og når man prioriterer, ja da nedprioriterer man samtidig noe annet.

Leder Hans O. Felix i LO-forbundet EL & IT mener at oppgangen i strøm- og matvareprisene må få konsekvenser for neste års lønnsforhandlinger. Det kan jeg godt forstå. Men, jeg tror ikke at det er det viktigste å prioritere til neste år. Det er en rekke grupper og formål som må komme først.

Tilbudet til utviklingshemmede er mange steder svært dårlig. Vår tafatte politikk skaper grobunn for sorteringssamfunnet. Manglende tilpassinger og tilrettelegging fører til at "hvem som passer inn" blir en ganske smal gruppe. Det kan vi ikke være bekjent av.

Politiet har lenge drevet en iherdig lønnskamp. Jeg kan forstå noen av argumentene. Men aksjonene med 22 sykemeldte i et distrikt samme helg og stadig klaging fra Politiets Fellesforbund blir vel voldsomt. Jeg hørte på radioen i dag at politiet de siste årene har fått en stillingsøkning på 25%! Er det virkelig politiet vi skal prioritere til neste år?

Kongo opplever i disse dager en grusom krig. Sult, drap og voldtekter er daglige hendelser. Norge kan og må prioritere hjelp til Kongos mange ofre. Vi må både åpne grensene, sende humanitær bistand og hjelpe med soldater. I et slikt perspektiv må jeg si at mye annet ikke blir så viktig lengre.

Jeg tror det er flere grupper som bør få et lønnsløft til neste år. Men vi kan ikke se et lønnsoppgjør alla det vi så i år. Kommunene må nå kutte i tilbudet til de svakeste for å finansiere et svindyrt lønnsoppgjør. Sier vi ja til noe, har vi samtidig ansvar for at vi sier nei til noe annet.
Filip Rygg Kommunikasjonssjef Skaperkraft

2 kommentarer:

Torkjell sa...

Om man baker en stor nok kake så er det nok til alle. Ingredienser er det nok av, men de blir satt på törrlager og det er mus i törrlageret og desuten råttner en del for tiden.

Filip Rygg sa...

hehe! Du har helt klart et poeng. :)

Tror nok forvaltningen av de ressurser vi har kunne vært langt bedre!