28. jan. 2009

Ina Cassandra(21) er ei modig jente



Etter flere år med selvskading og depresjoner begynner Ina Cassandra Schjelderup endelig å se for seg en lysere fremtid. Hun forteller sin historie i dagens VG. Ina er en av mange tusen unge selvskadere i Norge. Det blir ganske meningsløst å lytte til alle som ikke likte helseministerens telefon til Snåsamannen. Historien til Ina Cassandra er langt viktigere å få frem.

Du kjenner sikkert som meg en eller flere som har drevet med selvskading. Når man ikke selv har det psykiske lidelser, er det vanskelig å sette seg inn i de følelser som får en til å ville kutte opp sin egen arm.

- Jeg følte jeg fortjente det og straffet meg selv. Det fortsatte og fortsatte, det tok nesten over livet mitt til slutt, sier Schjelderup til VG Nett.

Jeg er takknemlig til Ina. Slike historier er viktig å få frem. Norge har en lang vei å gå når det gjelder behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Spesielt gjelder dette tilbudet til unge mennesker med psykiske lidelser. Vi trenger en forståelse av at dette ikke er mennesker som blir bedre av å vente på behandling. Og det må heller ikke være slik at det må være svært sannsynelig for selvmord, for at man skal få akutt hjelp.
Ventelister burde overhodet ikke eksistert. For mange handler det om liv og død.

FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

20 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg har vært omtrent i samme situasjon. jeg drev med selvskading fra jeg var 14 til jeg var 23 år. Jeg er nå 25 år. Jeg klarte å komme ut av det på egenhånd ved selvterapi og fikk meg jobb som jeg trivdes med. mange ganger var det veldig tungt å leve med det jeg drev med, så til slutt mistet jeg omsorgen for barnet mitt for 3 år siden. men nå er alt blitt bra igjen, så nå er barnet mitt tilbake til meg igjen. Og det gleder jeg meg sinnsykt til.

FR sa...

takk for at du også ville dele din historie! Veldig kjekt å høre at det går så mye bedre i dag.

Anonym sa...

Det er så flott at du tørr å være åpen om dette..Mange sliter med selvskading,inkl.meg selv og det godt å høre at det går fremover med deg..
Stå på..

Anonym sa...

Hei :)

Vil bare si takk for at dere støtter meg i denne saken :)
Det betyr veldig mye for meg at folk støtter meg og tar det i mot :)
Jeg håper jeg kan hjelpe mange med og stå fram :)

Klem Ina Cassandra!

Anonym sa...

Eg synest det er utruleg bra at du står fram med denne saka, og eg trur du er til inspirasjon for mange! :)

Stina sa...

Det er så sykt bra!! Kjenner jeg blir skikkelig stolt ass ;)

Anonym sa...

Halloooo!!, Våkn opp a. Dere lever trygt og godt og klager alikevell over bagateller som selvskading osv. Fordi du opplever dårlige dager i livet ditt så må du ikke ty til skading fordet?

Jeg skriver ikke det her for å være frekk eller kald person men tenk dere om..

Dere bor i et av verdens tryggeste land. Dere får mat, skolegang, hjelp og stønader. Kan dere ha det bedre?

Svaret er definitivt nei.

Sett dere heller i denne situasjonen. Du bor i for eks. Palestina. Hverdagen din består av bomber, døde lik og løping. Hva hadde dere selvskadere gjort om dere var i sammen situasjon? Tatt selvmord? Se lyst på livet, det har denne sjansen bare en gang. Gå ut i arbeidslivet, JOBB og ha det gøy.
Alle vil dusinvis av ganger oppleve dårlig dager,uker,måneder, år men tenk fremover prøv å kom ut av situasjonen.

Jeg forstår at livet er hardt alle sammen. Vi bor i et land med fred og harmoni. Takk heller gud for at dere bor her:)

Det gjør hvertfall jeg

- Stolt utledning

Anonym sa...

Til stolt utlending,
du skriver "Jeg skriver ikke det her for å være frekk eller kald person men tenk dere om.."
Hva er det egentlig du vil da? Tror du virkelig at det er modige jenter som Ina, som forteller om sitt strev for et godt liv i et av verdens såkallte beste land, som er en trussel for engasjement for andre som lider??

Da tror jeg i så fall du tar grunndig feil. Da kan du heller kommentere en artikkel om klaginf på bensinpriser eller noe annet i den gata.

Du er modig Ina! Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det var en ubeskrivelig smerte du levde med inni deg den gangen du skadet deg - og antgelig en del enda også.

Det er mange ting man kan oppleve - i hvilke land som helst i verden - som kan påføre et menneske smerte som kan være vanskelig å håndtere. Og til de som tror at man alltid får hjelp når man trenger det - det gjør man faktisk ikke. Heller ikke i Norge.

Men det går an å finne god hjelp. Hvis man holder ut lenge nok, kjemper, leter, ikke gir opp seg selv. Og hvis man er litt heldig og treffer de rette menneskene til rett tid.

Ønsker deg alt god, Ina. Og alle andre som sliter.

Hilsen "Sebrajente"

Anonym sa...

det er helt riktig at vi skal være glad for at vi lever i det landet vi lever i. Vi har mye å være glad og takknemlig for, men det betyr faktisk ikke at vi skal undertrykke problemene. På sett og vis kan man faktisk ikke sammenligne de landene du sammenligner fordi foskjellene er for store.
Jeg er stolt av Ina som har tatt mot til seg og stått frem, kanskje nettopp fordi hun bor i Norge er dette ekstra vanskelig og tøft. Vi nordmenn har mange ressurser til rådighet og mulighetene til et godt liv, men vi er også ganske dømmende når det kommer til emner om det å ikke ha det så bra.
Det er lov å ha det vondt og si ifra om det! Flott at du har tatt første skrittet ina, den børen du har hatt på skuldrene dine med problemer og det å stå frem, gjør det lettere for andre å bære sin bør:) Takk!

Anonym sa...

syns du som kaller deg for "sebrajenta" skal komme her og dømme meg for noe så må du tenke deg om.

Jeg sier ikke at siden vi bor i Norge er alt harmoni MEN det er små ting. Jeg er selv bare 19 år og har opplevd krig og sult som liten unge. Jeg har opplevd og se familie medlemmer blir tortuert foran meg. Jeg har opplevd å komme til norge uten noe som helst. ID, mat, penger og klær. Men jeg klager ikke?

Jeg har alikevell greid å lære et nytt språk, nytt system og startet livet på nytt for andre gang.

Det er ikke lett nei men å ty til selvskading er ikke til hjelp. Prøv å løs problemet og kom dere videre. Det er sånn livet gå videre.

Anonym sa...

Alle har sine dårlige dager i livet. Sånn er det, men det er i støre og mindere grad. Alle er forskjellige og man kan ikke døme en person fordi man er det. Man takler ting på forskjelige måter og takk gud for det!
Jeg vet vi har det ganske bra her i norge. men vi har fordet lov til å føle sorg og være deprimert som alle andre i verden!
Noen er mere sårbare en andre. Det kan være en situason som du kansje synes er trist eller deprimert som jeg ikke blir det. Men jeg dømmer ikke deg fordet. Jeg har vært veldig heldig, jeg fikk hjelp i tidlig alder og har et godt støtte apuratt rundt meg, men alle er ikke like heldige! Og du sier at man ser folk blir drept og totuer osv...se på norge nå...Jeg vil si at det er mye at voldtekter, mishandling og drap.! Men kansje i en mindere grad, men vi er et lite land. Og hvis norge er så fantastik som du skal ha det til, så hvorfor sliter så og si hver 4 normann med psykiste problemer? Er det for de vi ikke tåler noen ting? Eller at vi er svake mennsker? Vi alle mennsker har føleser, vi kan føle frustrasjon,sine,glede osv akuratt som i palestina. Jeg sto ikke framn i avisen for og klage og syte. Jeg gjorde det for å hjelpe andre sånn at norge kan bli bedere. Og at noen flere kansje kan smile! Jeg har også mine dårlige dager som alle andre men nå har jeg håp og det er det jeg prøver å si at man må prøve og ha håp så kansje ting ornder seg. :) Er veldig takknemelig for alle posetivt tilbake meldingene jeg har fått av dere! Stå på!! :)

Ina Cassandra

Anonym sa...

Og hvis dere har lyst til å høre mere om selvskading, så kommer jeg på p4 i dag ca 17.30 for og fortelle mere om dette temaet :)

FR sa...

stolt utlending: psykiske lidelser forekommer i alle land. Å kritisere noen for å ha psykiske lidelser er å sammenligne med å kritisere noen for å ha fått kreft.

ina cassandra: tusen takk for at du tok turen innom bloggen og for at du svarer så godt! Heier på deg!

Anonym sa...

Takk for det! :)
Godt og få tilbake meldinger på at det jeg gjør er riktig, og at det hjelper iallefall litt for noen :)

Anonym sa...

Hvis det er noen som vil høre intervjuet jeg hadde med p4 den 29jan om selvskadingen osv så legger jeg ut en link på det. Hvis det er greit for blogg sjefen? :P
Men husk, mitt første intervju på radioen, var kjempe nervøs :P

http://www.p4.no/programmer/homepage.aspx?id=248

FR sa...

kjempeflott! Jeg vil gjerne legge ut en link til intervjuet på førstesiden!

FR sa...

La det ut som ukens anbefaling(høyre marg på denne bloggen)

Anonym sa...

Jeg har på ingen som helst måte sagt at vi ikke kan ha problemer osv. men jeg sier det som oftest er ting som lett kan løses opp. Jeg er ikke den typen menneske som gir blaffen i andre som har det vondt. TVERT i mot men jeg syns at når det kommer til selvskading så mister jeg litt av sympatien. Hvorfor gjøre det værre enn det er? Jeg syns det er utrolig utrolig bra at mennesker som har kommet ut av det vil hjelpe andre mennesker med samme problem, det har jeg ikke sagt noe på.

men det er noe jeg alltid stiller spørsmål med folk som selvskader seg.

Hvorfor gjøre det på denne måten? hvorfor gjøre smerten værre enn det den allerede er?

FR sa...

Det er nok dessverre alt for lett for oss som er friske til å stille slike spm. Vi vet neppe hva vi snakker om.

Anonym sa...

KJære anonym, det som er at alle oppleve noe som er dårlig. Noen få ting som er dårlig noen mange ting som kan være værre viss du skal sette det i sånn vurderingsskjema. Æ har også opplevd masse men det som er forskjellen mellom menneska er korsn man tar det. Man kan ikke styre ka andre gjør og man kan ikke styre ka andre føle eller ka man skjøl føle.... Æ kjenne noen som ikke klare å styre mæ skjøl. Sykiske lidelsa er ikke en dans på roser. Du burde få større kunnskaper om det temaet før du kommer med sånne halvsmarte kommentara. Sølvskading kan være alt fra en stemme som kommandere dæ til og gjøre det osv. Og menneska e skapt førr få ut følelsan, og da kan det ende med selvskading dsvr.

Og nu er æ litt usaklig, det er sikkert jævlig mye vansklig der du kommer fra men si ikke at Norge en dans på roser førr det er det ikke førr alle... Æ enig at mesteparten har det bra men det er noen som rett å slett har det jævlig. Og ja trist å høre om historien din. Du klage kanskje ikke, men la andre få lov til det...