21. jan. 2009

Skummelt med kristen kulturarv?


Uten kjennskap til den kristne kulturarven blir vi historiske analfabeter.
- Idehistoriker Mie Hidle

Både her på filiprygg.no og på mange andre nettsteder har det vært ganske intense debatter rundt dette med den kristne kulturarv. Både hva som ligger i begrepet og hvorvidt dette er noe som er viktig eller uviktig for de kommende generasjoner. Selv mener jeg at Hidle treffer blink, fordi dette handler om vår felles historie.

Er det virkelig noen som mener at 1000 år av historien plutselig ble uinteressant?

Humanetisk forbund advarer aktivt mot bruken av begrepet "kristen kutlturarv". De mener at det skjuler seg mye bak som vårt samfunn anno 2009 ikke kan mene er bra. Betyr det da at vi også skal slette andre deler av historien som ikke passer dagens idealer? Og er det slik at dagens samfunn ikke i det hele tatt er påvirket av tro og religion? Jeg tror få eller ingen vil hevde at dagens samfunn er helt røsrevet fra kristendommens innflytelse.

Som KrF'er blir du ofte uglesett når man tar denne debatten. Det blir av flere hevdet at vi taler for særinteresser. Da har man ikke forstått hva dette handler om. For meg handler dette om å ta et oppgjør med gjentagende mistenkliggjøring og den fundamentaliske sekulariseringen som altfor lenge har fått pågå.

Er det ikke relevant å vite hvordan haguianerne påvirket næringslivet, eller hvordan Petter Dass og andre har preget poesien? Hva med kirkens rolle i etableringen av skolene og diakonenes avgjørende betydning for oppbyggingen av en rekke helsetjenester? Eller hva med kristendommens betydning for grunnloven og det første Stortinget?


Noen prøver å gjøre dette til en debatt om hva som står i bibelen, hva ulike retninger innenfor kirken har ment og hva som er riktig eller galt i historien. Men det er jo fullstendig skivebom. Historien er ikke noe som kan omskrives. Og med kulturarv snakker vi ikke om bibeltolkninger.

Vi snakker om det som har fått prege samfunnet gjennom 1000 år.

Et annet hovedelemt er de verdier som i dag preger samfunnet. Vi er en av verdens største givere av bistand. Det henger sammen med nestekjærlighetstanken og Norges rike misjonstradisjon. Miljøengasjementet er veldig stort i Norge. Kirkens rolle er også i denne sak veldig interessant. Fokus på skaperverket og forvalteransvaret har påvirket Norge. Ingen samfunn er verdinøytrale, ei heller Norge.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

9 kommentarer:

Hans-Christian Holm sa...

Jeg la akkurat inn en kommentar på den andre bloggposten, men vi kan godt fortsette her.

Det er ingen som mener at 1000 år med historie er uinteressant. Hvor har du det fra? Poenget mitt er jo nettopp de manglende kunnskapene.

Det er relevant å kjenne til Haugianerne og Petter Dass. Men norsk industri- og næringslivshistorie og poesi er langt mer enn disse. Det er dessuten temaer som hører hjemme i historietimer og norsktimer. En lærer ikke om dette ved å dele ut bibeler og be bordvers. Den måten du argumenterer på her, viser hvordan et ensidig, religiøst fundert historiesyn forvrenger og forenkler.

Kirkens rolle i skolevesenen bør absolutt diskuteres i historietimene. En kan f.eks. lære om at ordet skole kommer fra det førkristne Hellas, og hvordan kristendommen i middelalderen tok livet av den relativt omfangsrike klassiske læreplanen og erstatta den med en skole med ensidig terping på relgiøse tekster. Dette var også stoda i den norske skolen i starten, der pensum var et mål for religiøs indoktrinering. Det tok forøvrig 800 år med kristendom i Norge før vi det førkristne fenomet «skole» slo rot her også. Her er det veldig lite ære å hente for kristendommen. Starten på det moderne norske skolevesenet sammenfaller med opplysningstida, som hadde nettop opplysning og kunnskap som mål, og den var samtidig en motreaksjon til det kristne hegemoniet og den intellektuelle stagnasjonen som fulgte med den.

Det er i det hele tatt påfallende mye av det som tas til inntekt for kristne elementer i kulturarven som sammenfaller i tid med den sekulære opplysningstida eller tida etter. Det er visst sånn at det er nødvendig med et årtusen eller to for å få ting på plass, og så skjer det tilfeldigvis skjer etter at motreaksjonen mot det kristne hegemoniet har slått gjennom. Er kristendommen bare kjempetreig til å få ting på plass (ting som gjerne var der før kristendommen også), eller er det et forsøk på å tilrane seg andres suksess?

Kristendommens betydning for Grunnloven bør vi absolutt kjenne til. I 1814 blei den spesielt uttrykt i §2: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Denne paragrafen, som er et ekko av Luthers hat mot jøder og katolikker, erklærer altså luthersk kristendom og jødefiendtlighet i samme åndedrag. Det er den mest skammelige delen av grunnloven – og samtidig den mest kristne.

Kristendommen er ikke noen mor til det representative demokratiet. Spirene til dette finner vi bl.a. i det førkristne Norden (jf. det førkristne ordet ting) og i antikkens Hellas (jf. det førkristne ordet demokrati), men det er svært lite av det i de 1000-1500 åra kristendommen var på høyden i Europa.

Du lar bistand og miljøengasjement bli til noe kristent. Jeg har påpekt at Norge er blant verdens mest ateistiske land. Hvordan forklarer du da at langt mer religiøse land er mindre engasjert i bistand og miljøengasjement?

Dette kan diskuteres lenge. Problemet i norsk skole er at de ikke gjør akkurat det, bl.a. fordi så mange har religiøse skylapper og heller vil at ungene skal be til guden deres enn å grave i grums fra fortida.

Hans-Christian Holm sa...

«... pensum var et middel for religiøs indoktrinering», skal det så klart være.

FR sa...

Hans-Christian: Av og til føler jeg vi er veldig enige, av og til er vi på vær vår planet :)

Når jeg hevder at folk mener 1000 år med historie er uinteressant så handler det om iveren etter å fjerne KRL-faget, formålsparagrafen, kirkebesøk osv. For så vidt kan man si at den kristen kulturarven er innvevd i alle andre fag, og sånn sett ivaretatt der. Men da mister man likevel en grunnleggende forståelse. Hvorfor var det diakoner fra kirken som startet de første helsetjenestene? Hvorfor var det kirken som startet med skole i Norge?

Mange snakker om den humanistiske tradisjon som om det er noe som bare er kommet av seg selv. Da har man ikke sett hvordan det som ble regnet som kristne verdier for 2000 år siden, i dag regnes som humanistiske verdier.

Jeg tror vi i fellesskap kan finne tusenvis av ting vi mener er gjort feil, og de i religionens navn. Men det er da ikke det vi her diskuterer.

Du blir ikke nazist av å lære om 2. verdenskrig.

FR sa...

Siste setning var litt spissformulert. Poenget er at det vi snakker om her er å kjenne til. Ikke tvinge noen til å mene det ene eller andre. Kritikk og diskusjon hører naturlig med til skolen. Men å løsrive skolen fra vår kulturarv er røveri fra barna. Kanskje ekstra viktig er det å kjenne sin egen historie og identitet i møtet med nye kulturer.

Anonym sa...

Hans-Christian Holm begir seg inn i "kampen om historien", og det med innsikt og forstand. Fint innlegg! Det kunne selvfølgelig vært så mange ganger lengre man bare vil. Historien er sprengfull av eksempler på hvordan religionene har hemmet og bremset utviklingen av menneskers muligheter.

Det problemet som dukker opp når man diskuterer religionens betydning i utviklingen med religiøse personer, er at de har laget seg så mange muligheter til å smette unna. Kristendommens historie kan også beskrives som historien om 2000 år med tilpasninger, bortforklaringer og unnvikelser, troens innhold er omdefinert mange, mange ganger, og lærebygningene er mesterlig tilpasset den kritikk de opp gjennom tidene er blitt utsatt for. Jeg skriver "lærebygningene" i flertall, for kristendommen er ikke ett livssyn, det er mange, noen av dem i skarp motsetning til hverandre. Så skarpe har motsetningene vært at kriger er blitt utkjempet og massakrer er gjennomført i striden om hva som er den sanne kristendom. (For frie tenkere er det umulig å la være å spørre seg hvor den påstått allmektige og kjærlige Gud befant seg da dette foregikk. Hørte han begge siders bønn om støtte før slagene?)

For en fri tenker er det åpenbart at de religiøse projiserer sine egne personlige verdier og holdninger inn i sitt gudsbilde. Derfor vil noen gode kristne leve sine religiøse liv i nestekjærlighet, mens andre vil bruke sin gud til å forsvare dominans og kontroll. Den strengt religiøse far med riset lett tilgjengelig er, ikke uten grunn, blitt en arketyp i litteratur og film. For noen, utstyrt med psykopatiske trekk, er religionen fullt brukbar som forsvar for undertrykkelse, tortur, død, blod. Hamas og tilsvarende bevegelser tråkker i vel oppgåtte løyper der det ikke bare har gått muslimer.

Det blir meningsløst å diskutere om den kristne kulturarven er viktig eller ikke. Hvilken av de kristne kulturarvene snakker vi om? Pietismen? De liberale? Homo-motstanderne? Hognestad? Hallesby? Kvinneprestmotstanderne? Bjørn Eidsvåg? Kvarme?

Det blir meningsløst fordi din religiøse motpart, trolig uten å gjennomskue seg selv, velger ut sin variant og tar avstand fra de utslag han ikke liker. Du diskuterer med en motpart som ikke tar ansvar for hele den bevegelse han foregir å forsvare. Dermed er vi ute av det rasjonelle, og den meningsfulle meningsutveksling opphører. Dessverre.

Hans-Christian Holm sa...

Det er flere problemer med argumentasjonen din her. En ting er som sagt at innholdet i begrepet «kristen kulturarv» som regel ikke er definert av de som bruker det, eller så kjenner de ikke engang innholdet. Argumentene til Sondre representerer et slags lavmål – han kom aldri lenger enn til tåketale om nestekjærlighet og menneskeverd, og viste samtidig svært dårlig historieforståelse. Du klarer i det minste å argumentere på et litt bedre nivå med et visst historisk perspektiv, men det skorter fortsatt på innsikten.

Det holder ikke å vise til at kristendommen tilsynelatende innførte det ene eller andre som vi regner som bra i dag, når kristendommen samtidig er ansvarlig for at det ikke kom århundrer før, eller til og med er ansvarlig for at det var fraværende i århundrer etter å ha eksistert tidligere. Det er nesten like historieløst å kjenne en halv sannhet med bare éi tendensiøs vinkling, som å ikke kjenne noe av den.

Jeg nevnte skolevesen som et eksempel, og når du nevner helsepleie og medisin, kan en fortelle nesten nøyaktig samme historie. (Måten du fortsatt bruker skolevesen som argumentasjon på, kan tyde på at du ikke leste det jeg skreiv om dette?) Kristendommen har svært mye av ansvaret for at det klassiske greske medisinfaget stagnerte og forfalt, bare for å bli erstatta av overtro og kunnskapsløshet. Vi sliter med dette den dag i dag i Norge: Folk ringer fortsatt til Snåsammannen og ber til guder når de blir sjuke, som om menneskekroppen var noe magisk og overnaturlig som styres av guder og ånder. Dette er en effekt, en seinskade, av den kristne kulturarven.

Vi er sikkert helt enige i at skoleelever skal lære om kulturarven, kristen som ikke-kristen. Jeg har ikke hørt om noen som ikke mener det, det ville jo vært absurd. Elevene skal lære om haugianere og Petter Dass. Men, er det et problem at de ikke gjør det? Hvor mange av de som roper opp om kristen kulturarv, som deg og Sondre, er det egentlig som gjør det av genuin bekymring for historiefaget og norskfaget? Det er sjølsagt ikke det det handler om, dette er bare vikarierende motiver. Jeg setter en knapp på at ingen av dere engang aner hva norske skoleelever lærer om haugianere og Petter Dass og hvilke inspirasjonskilder de må ha hatt, langt mindre aner om det elevene lærer er tilstrekkelig eller ikke. Dette handler naturligvis om å få skolene til å praktisere kristen forkynnelse. Argumenter om kristen kulturarv kommer aldri opp når det er snakk om historie eller norsk, bare når det er snakk om gudstjenester, bibeler og bordvers.

Så er liksom argumentet at elevene lærer visse deler av historiefaget og andre fag bedre dersom de er med og utøver religion. Det er en høyst tvilsom påstand, helt uten belegg, i tillegg til at en sånn praksis ville vært ulovlig og i strid med menneskerettighetene. Historieløsheten jeg nevnte over, kommer i hovedsak av at en ser historien gjennom kristne briller. Det er ingenting som tyder på at kristne er bedre enn andre til å forstå historiske sammenhenger der kristendommen inngår, snarere tvert imot. Se f.eks. på dine egne argumenter om skole, medisin og demokrati, som mangler svært viktige perspektiver, perspektiver som omfatter mye mer enn det en snever historieforståelse med kristne briller gir.

Nazi-metaforen din er også feil. Det er ingen, eller i det minste svært få, som blir nazister bare av å lese om nazismen på skolen. På samme måte blir en ikke automatisk kristen av å lese om kristendommen, og jeg har heller ikke hørt om noen som er redde for det og derfor ikke vil at elevene skal lese om kristendommen. Problemet er påstanden om at en bør utøve kristendom for å få fullt utbytte av visse fag, som med nazi-metaforer kan overføres til at en bør være nazist for å få fullt utbytte av å lese om nazismen og å forstå den i historisk kontekst. (Her kunne jeg kanskje skrevet noe om nazismen i Luthersk-evangelisk kontekst. Vedder på at de færreste som leser denne bloggen lærte noe om anitisemittismen sitt kristne fundament da de gikk på skolen og f.eks. kan forklare hvorfor 1814-versjonen av §2 var som den var, men det får blir en annen gang.)

Runar sa...

Ta deg saman og kom ut frå offerposisjonen, du låter jo som ein Frp'ar. Det er ingen som har føreslått å ta "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ut av norskpensum eller haugianismen ut av historiepensum. Les ein gong til dette som Hidle skriv:

"Å gi én religion forrang fremfor de andre i et slikt fag, innebærer først og fremst å gi den større viktighet som virkelighetsoppfatning, ikke som historisk og kulturell premissleverandør. Det er mulig at det er akkurat dette avisdebattantene ønsker seg."

Sjølvsagt har kristendomen påverka samfunnet vårt - men det har også Platon, Thomas Jefferson og Beatles, for å ta eit par døme, men me har ikkje eit fag som heiter "Beatles og musikk".

Anonym sa...

Petter Dass er også på Bjerke

http://norgesnytt.eu/?p=821

Anonym sa...

Det ble stille her, Filip. Vanskelig?