I politikken skal man kompromisse, det ligger i politikkens vesen at mange av de beste løsningene kommer til ved kompromisser. Men det er ikke alt man kan kompromisse på. Visse saker og områder tåler ikke mellomløsninger. Et slikt område er miljøet. Klimakampen preges dessverre av kompromisser, dårlige kompromisser, som i stor grad tar oss to skritt tilbake, mens vi hevder vi tar et skritt frem.I Stortinget behandles regjeringens forslag til ny Naturmangfoldslov. Forslaget, med virkemidler som prioriterte arter og områdevern, omfatter ikke norsk sjøterritorium utenfor 12 nautiske mil fra kysten. Noe som er i strid med de faglige anbefalingene fra utvalget, som anbefalte at loven skulle være lik for all natur på norsk sokkel, ut til 200 nautiske mil.
-Regjeringen lager et kunstig skille mellom natur over og under vann, sier Peter S. Gitmark(H) til Dagbladet. Han vil sammen med Venstre og KrF stemme for en langt mer offensiv og bærekraftig lov, som sikrer mangfoldet også utenfor 12 nautiske mil.
Regjeringens ståsted er i følge Dagbladet et resultat av flere kompromisser mellom partiene. Miljøet tapte nok en gang.
3 kommentarer:
Du glemte å begrunne din påstand i overskriften.
t!g
Jeg mener vel at det er ganske opplagt :) Men skjønner spørsmålet ditt.
Mitt poeng er jo at når man på den ene siden sier at klimakrisen krever alle tenkelige(og utenkelige) tiltak, så kan man ikke samtidig inngå kompromisser for å tilfredsstille LO eller andre interessegrupper.
Men hva har co2 med "prioriterte arter og områdevern" å gjøre? Og hvorfor tåler ikke dette kompromisser?
Legg inn en kommentar