Hva hvis DU søkte asyl?

Asyldebatten preges av tall og myter. De få gangene det handler om enkeltpersoner blir ofte konklusjonen hos folk flest annerledes. "Men det er jo bare enkeltpersoner".

Først en gladsak: For snart to år siden skrev jeg om Mathias, konvertitt og asylsøker og for tiden boende på Voss. Han har siden da kjempet mot alle odds for å få bli værende i trygghet. For to dager siden kom svaret: Han får bli! For en lettelse. Av og til går det rett vei. I hvert fall for de som har nok medmennesker til å kjempe for dem.

Men ofte går det ikke rett vei. Mine to kollegaer i Skaperkraft, Håkon Pettersen og Alice Tegle skrev i gårsdagens BT om Krekar vs konvertitter. Mens Krekar for en enhver pris holdes i Norge, sendes konvertitter til tortur, forfølgelse og noen ganger død. Jeg tror neppe historien vil dømme oss særlig pent.

Det handler ikke om at Norge skal ha helt åpne grenser eller at det ikke finnes asylsøkere som bør sendes hjem. Når mange er kritiske til politikken som føres i disse dager så handler det om at enkeltskjebner sendes til livsfarlige områder, at faglige råd blir forbigått, at avtaler brytes og at barns beste ignoreres.

Som Ap er Frp opptatt av å vise velgerne at man fører en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Målinger(som jeg ikke finner nå, tips meg gjerne) skal ha vist at velgerne ønsker det. Samtidig er det forunderlig å se hvor mange lokalsamfunn som samler seg når enkeltskjebner trues med utkastelse. Det blir vanskeligere når vi kjenner dem det gjelder.

I sak etter sak viser BT og andre medier hvordan justisminister Anders Anundsen operer for å kunne nå måltall satt for antall utsendinger. En sak som har fått lite oppmerksomhet er tvangsreturene til Eritrea. Rune Berglund Steen skriver en tankevekkende kronikk om dette på nyemeninger.no: "Frps diktaturflørt". Poenget til Steen er kort fortalt at statssekretær Jøran Kallmyr har møtt utenriksministeren i et av verdens verste land, og tror nå at det uproblematisk å sende asylsøkere tilbake til Eritrea. Men bare se hva Freedomhouse skriver om Eritrea.

Jeg blir flau over en slik asylpolitikk. For dette handler om enkeltmennesker som kommer til trygge og rike Norge, men vi vil ikke hjelpe de som er aller verst stilt. I stedet sender vi dem tilbake til fattigdom, diktatur, tortur og for noen den sikre død. Hva hvis det var du og jeg som søkte asyl? Tenk hvis situasjonen var omvendt?

I flere land vokser det nå frem islam-fiendtlige organisasjoner og demonstrasjoner. Jeg er blant dem som både ønsker mer islam-kritikk og som ikke kan fordra disse demonstrasjonene. Først og fremst fordi slike initiativ dyrker myter, og dermed ødelegger for alle andre som ser behovet for en seriøs debatt. Dessuten: Når myter dyrkes blir det også lettere å slippe unna med å føre en inhuman asylpolitikk.

Debatten i media blir tidvis helt sprø. Det blir vi som skal beskyttes! Rike og priviligerte nordmenn skal beskyttes mot de som er fattigst og mest forfulgt. Syria står i flammer, men vi kan ikke ta i mot mer enn 1500 mennesker. Barn født og vokst opp i verdens rikeste land må sendes til noen av verdens fattigste land fordi vi ikke har råd til å passe på dem.

It's A Crazy World.