Hva blir Støre mest skremt av?

Til stor jubel hos sine egne, proklamerte Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge bør ta i mot 10.000 flyktninger fra Syria. Nå flykter velgerne og Støre lemper derfor på sitt krav.

Har jeg hold for siste påstand? Er det på grunn av raset på meningsmålingene at Ap-lederen nå åpner for å ta i mot færre enn 10.000 flyktninger? Jeg vet ikke, men jeg tror dessverre at det er slik. Dessverre har Arbeiderpartiet tradisjon for å finne sammen med Høyre og Frp i asylpolitikken, det ser ut til at det også gjelder i spørsmålet om flyktninger fra Syria.

Det skuffer, kanskje spesielt fordi jeg vet at veldig mange i Arbeiderpartiet oppriktig har kjempet for en politikkendring. AUF, Hordaland Ap og mange andre har virkelig stått på for at Arbeiderpartiet skal gå i front. Under landsmøtet så det også slik ut.

10.000 er ikke et hellig tall, men det er heller ikke et høyt tall. Det er forstemmende at alle kompromisser skal handle om at rike og langstrakte Norge skal ta i mot færre enn 10.000 flyktninger. Forslaget til Støre var opprinnelig at man skulle ta i mot 5000 over to år. I 1993 tok vi i mot 12.000 bosniere på ett år. Det gir i hvert fall meg en flau smak i munnen at mange nå synes 5000 i året er for offensivt. Trenger jeg minne om at konflikten i Syria er mye, mye større enn det krigen i Bosnia var?

Målingene som er tatt opp i dagene etter Arbeiderpartiets landsmøte viser en markant nedgang. Man kan nok si at dette er en forventet nedgang, det har tross alt gått litt for bra ganske lenge. Men det er også mulig å tolke det som en respons på hovedsaken fra landsmøtet. For selv om de humanitære organisasjonene var veldig fornøyde, er det god grunn til å tro at store velgergrupper ikke var like happy.

Jonas Gahr Støre er smart. Han har også mange smarte rådgivere. De ser selvsagt tendensen etter landsmøtet. Spørsmålet man stiller seg er hva dette skyldes. Og, kan man stoppe nedgangen?

Tidligere har det blitt hevdet at Ap, Høyre og Frp kjemper om de samme velgerne, som i realiteten utgjør noen få prosentpoeng og som blant annet kan beveges pga asylpolitikk. (Jeg burde selvsagt hatt kilder på dette, men det klarte jeg ikke å finne.) Altså: Dersom man beveger seg for mye i asylpolitikken, kan de partiene som står stille, hente en gevinst.

Jeg har en følelse av at Støre blir mer skremt av disse velgervandringene, enn de store folkevandringene verden står overfor. Det er en ekkel følelse.