Ti saker som gjør meg flau

Når de svakeste ikke får hjelp, kommentarfeltene hyler og regjeringen sier at "vi får se det an", ja da kjenner jeg en flau smak i munnen. Alt for ofte vinner navlebeskuingen debattene i Norge.

Ingen av oss kjenner fremtiden, men jeg liker å komme med noen antakelser. En av dem er at mange av valgene vi nå tar, vil se ekstremt pinlige ut, bare noen ti år senere. Her har du ti slike saker:

1. Ofre for menneskehandel

2. Flyktninger fra Syria

3. Båtflyktningene i Middelhavet

4. Barn som mobbes

5. Asylbarna

6. Konvertitter som ikke blir trodd

7. Klimatrusselen

8. Dalai Lama

9. Manglende anerkjennelse av folkemordet på armenerne

10. Barnevernsbudsjettet

Når man stor overfor vanskelige saker, spesielt internasjonalt tenker jeg at det er to nødvendige spørsmål vi bør stille oss:

1. Hva hvis situasjonen var omvendt, hva ville vi ønsket og forventet at det rike landet på andre siden av jorden gjorde?
2. Hvordan vil våre etterkommere se på valgene vi tok?

@filiprygg Faens politikere. De skal ligge på havets bunn eller holde seg i Afrika.
— voyagevoyage (@Ripilen) April 20, 2015

I går engasjerte jeg meg på sosiale medier i forbindelse med det grufulle som skjer i Middelhavet. Reaksjonen over er ganske vanlig hvis du leser kommentarfelt eller deltar i det offentlige ordskiftet. Som mange andre mottar også jeg trusler og ufinheter fordi man ber om en anstendig behandling av de aller svakeste.

Samtidig er det ikke kommentarfeltene vi bør frykte eller skamme oss mest over. Det er når politikken fremstår som et ekko av kommentarfeltene at jeg får problemer. Da statsekretær Jøran Kallmyr skulle svare for hva regjeringen vil gjøre med den humanitære katastrofen i Middelhavet, svarte han "vi vil se det an". Da Per Sandberg skulle kommentere Syria-flyktningenes behov for hjelp i Norge, kalte han det "vanvittig".

I andre saker blir det ikke sagt noe, men fraværet av handling eller ord gjør det hele svært flaut. Som da vi ikke turte å stå opp for menneskerettigheter fordi vi heller ville pleie handelsrelasjonen til Kina. Eller når vi lar være å anerkjenne folkemordet på armenerne fordi vi ønsker å holde oss inne med Tyrkia. Det er bare ikke greit.

Dette er ikke et angrep på regjeringen. Dessverre er mange av disse sakene et resultat av tverrpolitisk mangel på frimodighet, solidaritet og evne til å se bort i fra meningsmålinger.

På listen finner du veldig ulike saker, jeg kan ikke utbrodere alle her. Dette er egentlig min lille huskelapp som jeg skal ta frem i 2030. Kanskje jeg tok helt feil, men tror nok ikke det. Jeg er redd det vil være ti ekstremt pinlige punkt. Fremtidige generasjoner vil ikke kunne forstå hvordan et så rikt land håndterte disse sakene.