5 elendige argumenter mot 10.000 Syria-flyktninger

Etter uker med asylpolitisk-tåkeprat, valgte Ap-leder Jonas Gahr Støre å smelle til i går. Han vil ha 10.000 flyktninger fra Syria(over to år). Elendige motargumenter strømmer nå på.

"Det er dyrt å hjelpe"
I følge enkelte artikler skal de koste 1 mrd å hjelpe 1000 flyktninger, og dersom Støre får viljen sin så blir altså summen 10 milliarder NOK. Det er ingen ubetydelig sum, men sett opp mot andre budsjettposter og ikke minst opp mot effekten, nemlig at mennesker reddes ut av nød og fattigdom, så er beløpet beskjedent.

I løpet av disse to årene Støre vil hente 10.000 flyktninger skal vi til sammenligning bruke 84 mrd på forsvaret, nordmenn skal handle svart for 840 mrd og veiselskapet til samferdselsministeren blir tilført 130 milliarder.

10 milliarder for å hjelpe 10.000 mennesker i en akutt situasjon, det er overhodet ikke dyrt.

"Vi kan heller hjelpe folk nærmest mulig"
Det er jo litt rart at de som sier dette alltid er de samme som er opptatt av å begrense innvandringen til Norge, derfor blir det litt vanskelig å tro dem på når de også hevder at de oppriktig ønsker å hjelpe folk. Spesielt rart er det fordi ønsket om å hjelpe folk nærmest mulig, bare kommer opp som forslag når noen andre vil ta i mot flere flyktninger.

Problemet med forestillingen om at vi bare bør hjelpe mennesker nærmest mulig de krigsherjede områdene er mange. Husk at nabolandene til Syria har tatt i mot svært mange flyktninger. Vi snakker ikke om 10.000 der, for Tyrkia sin del er det nå 1.5 millioner flyktninger. Libanon har trolig 1.3 millioner. I Nord-Irak(Sør-Kurdistan) finner vi 1.6 millioner flyktninger. Plutselig blir 10.000 flyktninger ganske få.

Jeg er selvsagt ikke mot at vi også kan hjelpe flyktningene nært til Syria. La oss gjerne sende nødhjelp, telt og helsearbeidere, men en veldig god løsning blir det aldri. Barn skal ikke vokse opp i trange flyktningeleire uten skole, skikkelig helsehjelp og nødvendig trygghet. Det kan ta mange år før det er mulig å vende tilbake til Syria.

"Norge vil ikke klare en så stor gruppe med flyktninger"
I 1992 tok Norge i mot 13.000 flyktninger fra Bosnia, og i 1999 tok vi i mot 8000 kosovoere. SSB analyserte blant annet hvordan bosnierne ble integrert. Det fantastiske den gangen var at veldig mange kommuner stilte opp, hele 272 av landets 430 kommuner tok i mot flyktninger det ene året. Konklusjonen til SSB var at sysselsettingen var høy, språkferdighetene gode og gruppen anses som velintegrert. 

Selvsagt klarer Norge å ta i mot 10.000 flyktninger, denne gangen er forslaget til og med så moderat at man vil gjøre det over to år. Nå har vi også mer erfaring enn det vi hadde i 1992 og i 1999. 

"Det er så mange som lider, helt meningsløst å hjelpe 10.000"
Hvorfor er det så mange flyktninger i verden som ikke får hjelp? Svaret er antakelig at mange tenker nettopp slik: Det nytter ikke hva vi gjør, det er for mange som trenger hjelp. Vel, her bør vi ta i bruk klisjeen om at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Å ikke hjelpe 10.000 flyktninger fordi det vil være enda flere som ikke får hjelp bør være åpenbart ulogisk for alle som leser setningen høyt for seg selv.

"Det er bare de sterkeste som kommer, ikke de som trenger det mest"
I asylpolitikken er det åpenbart en utfordring at de som greier å reise helt til Norge, sjeldent er de minst ressurssterke, men det betyr selvsagt ikke at de ikke kan ha stort behov for asyl. I diskusjonen om Syria er det ingen som ser for seg at det skal gjøres på samme måte. Jeg tror ingen har foreslått at Norge skal ta i mot 10.000 Syria flyktninger som kommer hit på egen hånd. Her er det snakk om samarbeid med FN og kanskje etablere en luftbro slik man har gjort tidligere.

Ved å etablere en luftbro, gjøre inntaket i lokale flyktningeleire og ved å samarbeide med FN vil man unngå at det er de sterkeste som vinner "asyl-lotteriet".