En synders bekjennelse
Her sitter jeg. Like ved gate 28 på Flesland. Venter på mitt fly til Oslo. Jeg reiser til hovedstaden for å diskurere naturvern og strandsone. Jeg som fanatisk vil diskutere miljø i hver eneste setting bidrar idag til å spy ut haugevis med klimagasser på min endagstur til Oslo. Burde jeg heller vært på natt-toget?

Fremtiden i våre hender har unektelig rett i at miljø også handler om de personlige valgene. I VGs klimatest var det spørsmål som: Har du sparedusj? Har du skrudd ned temperaturen på varmtvannsberederen? Kjøper du varer med minst mulig emballasje? Kildesorterer du? Osv.... Dette er viktige spm. Kanskje skulle det også vært et spm om reisevaner: tar du tog i stedet for fly?

Jeg måtte i såfall svart nei på det spm. Jeg tror på det personlige ansvaret, men jeg tror ikke det alene redder verden.Vi har idag et samfunnsystem som baserer seg på at man ofte skal rekke møter på to helt ulike steder av landet samme dag. Vi har pga frykt for bakterier dobbelt opp med emballasje på små matvareprodukter. Jeg tror på en miljøpolitikk der samfunnet tar noen større grep. Skal du redusere/fjerne flytrafikken så nytter det ikke å oppmuntre folk til en natt på natt-toget mellom Bergen og Oslo. For å få en radikal endring må du også gjøre noe radikalt, som feks å bygge en høyhastighetsbane. Folk flest(meg innkludert) ser ikke hvilken forskjell det gjør at et mer sete på SK321 står ledig. Flyet går jo uansett.

Jeg får av og til dårlig samvittighet når jeg tanker opp min gamle toyota med 95 blyfri. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt en hydrogendreven bil, eller ihvertfall en elbil. Men mannen i gata begynner ikke å kjøre andre typer biler så lenge ikke det finnes tilfredstillende infrastruktur og prisene er konkurransedyktige.

Jeg er kanskje en miljøsynder. Men jeg tror på en annen kurs. Det offentlige må legge for at valgene for den enkelte er reelle og man må ta et overordnet valg for hva landet skal basere seg på i fremtiden. Det er et verdivalg.