Er det hele et spill? Lars Sponheim kan politikken bedre enn de fleste. Han kan trekkene på sjakkbrettet som får sine motstandere i sjakkmatt og han er en av få som klarer å få en oppslutning på under 6% til å virke fantastisk. Når Sponheim har en kommentar på lur, hender det ofte at TV2 sender sitt helikopter inn til Ulvik for å filme Venstre-lederen og sauene hans. Når Sponheim nå både kommer med overaskende samarbeidsuttalelser og begynner å varsle sin avgang, ja da er det grunn til å spørre seg hva som egentlig ligger bak.Sponheim har som de fleste andre partiledere, utvilsomt et ønske om å sitte på statsministerens kontor. Han likte seg som minister og kan helt klart se seg selv som leder for en ny regjering. Sånn sett er det veldig forståelig at han i første omgang avviser et samarbeid med Frp. Hadde han allerede nå åpnet for et samarbeid på ikke-sosialistisk side er det ganske åpenbart at Jensen eller Solberg hadde pekt seg ut som statsministerkandidater.
Lars Sponheim vet at Stoltenberg vil trenge støtte fra sentrum dersom Ap skal fortsette i regjering etter 2009. KrF har ofte vært trekt fram som en ønsket partner, men det skader neppe å få Venstre med på laget. For Venstre vil det måtte handle om noen krav, kanskje kravet til at Sponheim selv blir statsminister?
Han varsler i dag sin avgang og det er lett å se til hvordan Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland i sin tid "delte makten" seg i mellom. Bondevik ble parlamentarisk leder og statsminister kandidat, mens Svarstad Haugland ble partileder. Er det det som vil skje med Trine Skjei Grande og Lars Sponheim?
Mange Venstrestrateger har nok tenkt at Sponheim er en mer ønsket statsministerkandidat for KrF, enn det feks Stoltenberg er. Akkurat her tror jeg kanskje de feil-beregner, men det er uten tvil et argument som kan gi Venstre ekstra oppslutning ved neste valg. Venstre kan hvis de vil prøve å skape en illusjon om et alternativ til de to blokkene. Det var jo nettopp det Bondevik klarte, og fordi Torbjørn Jagland i sin tid låste seg til 36.9% oppslutning, fikk KrF og sentrumspartiene makten, selv om de hadde et dårligere parlamentarisk grunnlag enn feks Ap.
Om det er et spill eller om Sponheim vil vekk fra politikken er ikke sikkert. Kanskje han har tenkt seg en kariere i TV-ruten som kommentator eller at han ønsker seg tilbake til Ulvik for å være sauebonde. Det er ikke godt å vite. Men det er grunn til å tro at han aller mest vil inn på kontoret til statsminister Jens Stoltenberg. Da er det gunstig å frigjøre seg fra sin lederrolle i Venstre og det er svært gunstig å si nei til et samarbeid med Frp.
5 kommentarer:
Er det ikke litt guffent, dette her? Nå har KrF og Kjell Magne Bondevik blitt beskyldt for å være maktkåte i åresvis, men så fort det kommer en mulighet, faller også KrF'erene ned på et lavmål av ekle spekulasjoner om enkeltpersoners mål og motiver.
Jeg er KrF'er med stor sans for Lars Sponheim, og ville gjerne stemt Sponheim for president, men når jeg leser denne typen grufs, lurer jeg på om jeg ikke blir nødt til å stemme på Sponheim ved valg også, til tross for at jeg er litt mindre enig med Venstre enn med KrF.
Hei Torstein!
Det er vel lite som er guffent i å anerkjenne en svært dyktig politikers manøvrering?
Jeg er også en av de som har stor sans for Lars Sponheim. Nettopp fordi han er mer taktisk og strategisk enn de fleste andre. Men jeg ville aldri hatt Sponheim som statsminister. Kanskje heller som Olje- og energiminister?
Alle politikere søker makt. For meg er ikke det noe negativt, tvert i mot. Det er positivt. Jeg ville aldri stemt på en som ikke ønsket seg makt og eller ikke tok makten når han kunne.
Joda, jeg ser jo at du kanskje ikke er ute etter å kaste stein på Sponheim. Men en av de verste beskyldningene jeg kan se for meg for mitt eget vedkommende, er om jeg skulle bli beskyldt for å være mer interessert i personlig makt enn i samfunnets beste.
Jeg har ingen respekt for noen fordi de er dyktige til å manøvrere i det politiske systemet. Jeg har derimot stor respekt for løsningsorienterte politikere som viser omsorg for landet sitt.
Du har en helt annen mulighet til å realisere dine velmenende og "gode" visjoner for landet hvis du også har en maktposisjon. Makt gir betydelig innflytelse.
Jeg går ut i fra at Venstres velgere ønsker at Sponheim i tillegg til å ha god politikk også er flink til å forvalte de stemmene han får. Det handler jo om at velgerne skal få valuta for sin stemme. Ingen vil stemme på et parti som ikke søker muligheten til å realisere sin politikk.
Det å være politiker handler slik jeg ser det om to ting:
- ha en visjon og idelogi du vil fronte
- bruke de systemer og spilleregler som eksisterer for å få igjennom sin politikk
Dessverre opplever vi svært mange som bare klarer en av delene. Skal man få gjort noe bra må man håndtere begge sider.
Selvfølgelig er det fint å ha makt dersom man har gode intensjoner. Men samtidig er det langt viktigere å ha gode intensjonene enn det er å makt.
Dersom en person søker makten bare for makten sin egen del, vil han være fullstendig uegnet til å styre et land, siden han tenker mer på seg selv enn på landet.
Hvis en person derimot kjemper for en sak, eller ideologi om du vil, da er ikke makten et mål, men et middel. Denne personen er villig til å ofre seg for saken (landet/befolkningen/ideologien) og er derfor skikket til å lede landet.
En slik person skal ha skryt for sin innsats for saken. En god politiker kjemer en god sak, mens en dårlig politiker kjemper en dårlig sak. Men bare djevler søker makten i seg selv.
Det som desverre skjer i bloggposten din, er at Sponheim fremstilles som en som søker makten for makten sin egen del, på samme måte som Bondevik har måttet tåle mye kritikk for sin "maktkåthet." Dette finner jeg nokså provoserende, siden jeg ikke har det minste tro på at verken Sponheim eller Bondevik er djevler.
Jeg vil heller ha politikere som "tar ansvar" enn politikere som "tar makten."
Legg inn en kommentar