Media på konstant kjærestejakt

Media har et ustoppelig fokus på hvilke partier som kan og vil samarbeide. Mange spør meg om KrF har valgt side, og ja det har vi. Partileder Dagfinn Høybråten sa tidligere i år: "Ja vi har valgt side. Vi skal tale på vegne av de fattige, minoritetene, de marginaliserte - på vegne av de med minst makt; de eldste, de aller yngste, de med lavest inntekt – på vegne av de som er utstøtt."

Kjærestejakt og frierfokus passer best i realityprosjekter som "Jakten på kjærligheten" og "Mamma søker kjæreste". I politikken burde politikk være det mest interessante. Det er slik jeg ser det, klart mest interessant å vite hva som skjer politisk i 2010, ikke å vite hvem som skal sitte i regjering sammen.

Veldig mye handler om Frp og mulige partnere. Til nå er det kun Høyre som har varslet at de ønsker en bred ikke sosialistisk samling. Men både Høyre og Frp kappes om ta hverandre ned. Mest sannsynelig har også Høyre nå valgt en bevisst strategi der de prøver å ta Frp-velgere. Utspillene fra Høyre-toppene kommer svært koordinert og de vet at det er begrenset hvor mange velgere de kan ta fra regjeringspartiene. Skal Høyre bli størst på ikke sosialistisk side, er de helt nødt til å ta Frp-velgere.

Kampen som nå går mellom Høyre og Frp gir kun gevinst til Høyre. Håpet om et regjeringssamarbeid forsvinner, men Høyre får trolig litt flere velgere. Det åpner for et samarbeid mellom Høyre, Venstre og KrF. Men: Hvor interessant er egentlig det? Er ikke det mer interessant å vite hva som skjer med norsk olje- og gassvirksomhet, ekteskapsloven, kontantstøtten, alkoholpolitikken, tilskuddene til frivillighets Norge, skatt- og avgiftssystemet, skolen og eldreomsorgen?

KrF innser at ikke alt kan prioriteres samtidig. Derfor må det viktigste tas først. Store økninger i forsvarsbudsjettet kan vente. Det er heller ikke nødvendig å bruke bistandspenger på Hamas. Fratrekk for fagforeningskontingenten trenger ikke økes. Bruk av skattepengene på heldagsskole er også meningsløst. Men vi trenger økte midler til en massiv utbygging av sykehjem. Vi trenger et sterkere fokus på frivillighets Norge. Kontantstøtten må styrkes. De utviklingshemmede må få styrket sine rettigheter. Og behandlings- og ettervernstilbudet til de rusavhengige må få en kraftig oppbudsjettering. Det er nok å gjøre, og det er KrF villig til.

Tiden for å handle er nå. Vi har ingen tid å miste.