8. jan. 2009

Høybråten som statsminister?


I dag fikk vi nok en god meningsmåling som viser at KrF er i siget. Jeg var lenge frustrert over målinger nede i 4 og 5 %. Dagens måling viser en oppslutning på 7.1%. Det er ikke godt nok, men det er en god økning. Det betyr blant annet at vi er inne med to fra Hordaland(inkl. utjevningsmandat), at stortingsgruppen blir noe utvidet og at KrF står enda nærmere en regjeringsdeltakelse.

Med denne målingen er KrF med god margin, Norges fjerde største parti. Selvsagt må det være et mål å være blant de tre største, men det er samtidig veldig godt å få litt avstand til SV, Sp og Venstre. Målingen viser også at opposisjonspartiene har et solid flertall. Det åpner for ny regjering der forhåpentligvis KrF er med.

Dagfinn Høybråten vil utvilsomt være en soleklar statsministerkandidat på ikke-sosialistisk side. Etter 4 år med handlingslammelse og mye internt rot, trenger vi nå en øverste leder som evner å få ting gjort, som evner å prioritere og som evner å holde troppene samlet. Dagfinn er klart best hvis vi sammenligner med de tre andre partilederne på ikke-sosialistisk side.

Det neste spørsmålet er hva slags regjeringskonstellasjon vi vil få. Mer og mer tyder på at det kan bli Høyre, Venstre og KrF. For min egen del så er jeg avventende med å mene så mye om dette. Denne våren skal vi nemlig diskutere regjeringssamarbeid på landsmøtet. Det kan bli spennende.
FR Kommunikasjonssjef Skaperkraft

3 kommentarer:

Kristin Ekberg Vik sa...

Statsminister eller bistandsminister;)
Aller helst statsminister, er mange andre gode kandidatar for KrF som kan blir bistandsminister;)

FR sa...

enig! han gjør seg godt som det meste, men som du sier; aller helst statsminister!

Knut Johannessen sa...

Filip: Ikke for å være vemmelig, men når skal dere politikere slutte å kommentere meningsmålinger med så små avvik? Det gir jo ingen mening i det hele tatt. Feilmarginen i en måling som dette kan ligge på mellom 3 og 4 prosentpoeng avhengig av utvalgsstørrelsen.

Så i realiteten kan dere ha gått 1-2 prosentpoeng tilbake uten at det reflekteres i målingen.

Jeg forstår at man ønsker enhver fremgang vil markeres, men det gir som sagt ingen mening. Jeg forstår heller ikke politikere som gidder å kommentere i media på et så idiotisk grunnlag.

Bernt Årdal sier rett ut at media lurer sine seere og lyttere (og blogglesere) når de lager saker om meningsmålinger.