Solidaritet vs miljø?

I disse dager skal forhåpentligvis WTO-landene komme til en enighet. Norske bønder sier at 40.000 arbeidsplasser kan gå tapt, og norske miljøorganisasjoner mener tollbarierer er viktig for å ikke få negative miljøkonsekvenser som følge av økt transport. Men disse tollbarierene er store hindre for at fattige land skal få handle, slik Norge selv alltid har gjort med feks oljen. Er runden som pågår i WTO en slags kamp mellom solidaritet med verdens fattige og miljøsaken?

Selv om jeg tror det er viktig å fjerne tollsatsene på landbruksvarer, deler jeg miljøorganisasjonenes bekymring for økt transport, og således økte klimagassutslipp. For selv om det er viktig å slippe u-land til i verdenshandelen, er det ingen tvil om at klimaendringene vil være mest alvorlig for de fattige landene. Men du kan ikke la vær å gi de som sulter mat, bare fordi man produserer for mye mat. Da må man heller kutte andre steder. Det samme gjelder frihandel og u-landenes tilgang til verdensmarkedene.

Det er egoistisk å ikke la afrikanske bønder sende varene sine til Norge. Tenk hvis vi ikke fikk solgt oljen vår. Eller tenk hvordan store deler av kystnorge ville vært uten eksport av fisk. Å slippe u-landene til bør være en selvfølge. Det er derfor viktige det som nå skjer i WTO.

Men vi skal ikke ta lett på de økte klimagassutslippene som her kan komme. Det kan godt være at det vil være riktig å innføre internasjonale transportavgifter som utligner noen av utslippene. Men enda viktigere vil det være å aktivt kutte utslipp i de land som i dag slipper ut store mengder. Her har Norge mye å gjøre!

Det blir smålig og svært urettferdig hvis vi skal nekte afrikanske bønder å selge sine varer uten høye tollsatser, samtidig som vi pumper ut enorme mengder fosil energi. Norge har absolutt ingenting å skryte av.

Et viktig lovbrudd

I går gikk 12 Greenpeace-aktivister til aksjon mot tjæresandanlegget Aurora ved Fort McMurray i Alberta i Canada. Blant dem var en fra Norge, Christine Tetlie (36) fra Nesodden. Hun er ei modig dame som nå er arrestert for tredje gang etter denne type aksjoner. Tetlie og de andre 11 skal ha stor skryt for sin viktige aksjon. Å utvinne tjæresand, også kalt oljesand, er ekstremt lite miljøvennlig. Ca 6 ganger mer CO2 må til for å produsere olje ut av tjæresand(i enkelte tilfeller 15 ganger mer!). Det er derfor svært viktig at organisasjoner som Greenpeace fronter saken.

Men også Norges stolthet, StatoilHydro har investert i et oljesand prosjekt i Canada. Til tross for stor motstand og mange protester, har selskapets største eier, den norske stat, ikke gjort noe for å stoppe prosjektet. Det viser dessverre en veldig tafatt holdning. Dreier det seg om lederbonuser eller likestilling i ASA-styrene så roper regjeringen ut, men er det ekstrem forurensing vi snakker om, ja da er det helt stille.

I følge Dagbladet har president kandidat Barack Obama varslet at han som president ikke vil importere olje som kommer fra tjæresand. Det er veldig bra. Her har den rød-grønne regjeringen noe å følge etter. Forhåpentligvis vil aksjonen til Greenpeace være en viktige påminnelse til Solheim og co.

Selv er jeg ikke en voldsom tilhenger av sivil ulydighet, for meg finnes det andre virkemidler som er mer nærliggende, men det er svært viktig at noen våger. Natur og Ungdom er kanskje de som oftest tør dette i Norge. Det skal de ha skryt for. Ofte blir mange saker dysset ned pga de store økonomiske konsekvensene enkelte prosjekt kan ha. For at opinionen og beslutningstakere da skal være informert om miljømessige konsekvenser, kan det ofte være helt avgjørende at noen tar i bruk sivil ulydighet.

Oljesand-aksjonen var i det perspektivet svært viktig. Det var et viktig lovbrudd som forhåpentligvis også gir politiske ringvirkninger. Det er i det minste lov å håpe.

Dødsulykkene krever ny regjering

Tre mennesker døde i trafikken i går. Alle var MC-førere. En ganske helsvart dag med andre ord. Og i det hele tatt har året under ett vært ganske dystert når det kommer til trafikkulykker. Vi har fått flere ulykker og flere tap av menneskeliv. Mens noen sier de vil ha så gode veier at man kan være noe brisen uten å skade seg, tror KrF på en pakke av tiltak. Men det haster. Når liv står på spill er det ikke mulig å vente.

Det er egentlig helt vanvittig at ikke mer skjer på dette feltet, og enda mer vanvittig er det at regjeringen i år kutter i 11 viktige prosjekt for å spare penger. Til neste år kutter man i 6 andre viktige prosjekt. Som lokalpolitiker og delansvarlig for veistandarden i egen kommune har jeg en svært vond følelse når nyhetene melder om nye ulykker. For jeg vet at mange kunne vært ungått, om man bare hadde gjort noen enkle grep. Men samtidig er dette svært komplekst. Det er ikke nok å bygge midtdelere på alle veier i Norge. Langt flere tiltak må til.

Første halvår i år døde 133 personer i trafikken mot 97 i samme periode i fjor. Hvordan kan et slikt tall fjernes helt? Vi har selvfølgelig en nullvisjon, men det kan ofte virke som om man akseptere noe "svinn". For de det gjelder, de pårørende og for Norge som land er dette helt uakseptabelt.

Et viktig område er dette med rus. I mange ulykker har en eller flere av de involverte vært påvirket av rus. Her bør man ta i bruk strengere virkemidler. Blir man tatt en gang for å være påvirket mens man kjører, bør man umiddelbart bli pålagt alkolås i bilen. Den fungere slik at man må blåse hver gang man neste gang skal starte bilen. På den måten vil mange farlige situasjoner kunne unngås.

I følge Trygg Trafikk har rundt 100 av drepte i trafikken årlig latt vær å bruke bilbelte. Hvis de hadde brukt det, ville minst 50 liv vært reddet. Kanskje tiden er moden for strengere straffer når bilbelte mangler, eller en beltelås etter modell av alkolåsen?

Mange av bilene som kjører rundt på de norske veiene er gamle, og en del av de svært utrygge. Ved å øke vrakpanten kan kan vi oppnå en miljøeffekt og vi kan bli kvitt en rekke utrygge biler. Vrakpanten bør feks kunne ligge på ca 5000,-.

Har du andre tanker og ideer for å gjøre trafikken i Norge tryggere? Svært mange liv har gått tapt, og vi vet at statistikkene sier at mange også skal oppleve trafikkulykker i tiden fremover. Det krever handling. Vi trenger konkrete tiltak, en ny regjering som vil prioritere trafikksikring og vi trenger flere nye kreative innspill.

Folk flest liker valgfrihet

Reell valgfrihet. Verken sosialistiske eller markedsliberalistiske løsninger gir deg det. Valgfrihet sikres ikke gjennom system-tankegang, men om en grunnleggende tanke om at vi må la mennesker selv få velge. Det betyr at vi må sikre alternativer, også når det ikke er marked for det. Derfor er KrF et ivrig distriktsparti, derfor ønsker vi fortsatt pressestøtte og derfor vil vi ha støtteordninger for såkalt smale kulturgrener.

Og det er bevist, gjentatte ganger at folk flest liker valgfrihet. I dagens BA kan vi lese at privatskolene i byen er i ferd med å fylles opp. Det er ikke rart. Se bare til barnehagesektoren, 70% av byens barnehager er private. Det ser ut til å gå meget bra. Sykehjemmene i Bergen er også en god blanding av private, frivillige organisasjoner og offentlig drift. Odins vei og Søreide sykehjem, drives privat, og de drives godt, svært godt.

Det er altså ikke skummelt med private aktører innen sykehjem, skole og barnehage. Politisk mener venstresiden(inklusive Sp og V) at man må begrense privates adgang til å drive skoler, sykehjem og barnehager. Ikke bare er dette mistillit til de private aktørene, men også til innbyggerne som selv ønsker å velge en privat tilbyder.

Men valgfrihet gjelder langt flere områder. Distriktspolitikk blir av noen sett på som unødvendig sponsing av aktivitet uten levedyktighet. Jeg kunne ikke vært mer uenig! For det første er det nødvendig at vi tar hele landet i bruk. Det handler blant annet om livskvalitet, turisme, kulturlandskap og primærnæringene. For det andre må vi spørre oss om hva som avgjør om noe har levedyktighet. Eller for å snu på det: Har byene i Norge med all sin ensomhet, fattigdom, rusproblemer, prostitusjon og forurensede luft, levedyktighet? Ja jeg tror det, men jeg tror også at resten av landet har det. Vi har som mennesker ulike behov og ulike ønsker. At folk kan få velge hvor de skal bo bør være en selvfølge. Det er valgfrihet, selv om det ikke passer så godt med alle markedsliberalistiske teorier.

Valgfrihet gjelder innenfor så mange områder, og jeg har ikke tenkt å ramse opp mer nå, men det interessante med dette er at vi får frem ideologiske skillelinjer. For det er en forskjell på om KrF er i eller utenfor regjering. Vi stoler på innbyggerne og vi tror på mangfoldet.

Radikale kristendemokrater?

Er det radikalt å være i mot den nye ekteskapsloven, dagens abortlov og gasskraftverk uten CO2 rensing? Viser man politisk mot når man sier at vi trenger folk som har større drømmer en billig bensin? Er det vågalt å være for kontantstøtte og friskoler?

Alle disse sakene er viktige saker for KrF. Spørsmålet er om det er radikalt nok. Da tenker jeg ikke om det er radikalt nok for media eller for opinionen. Men radikalt nok for at vi kan endre samfunnet til det vi mener er et best mulig samfunn.

Ta feks gasskraftsaken. Sentrumsregjeringen valgte å gå av på saken, og det har blitt en svært viktig symbolsak for KrF. Men er den viktig hvis man ikke vil ta tak i dagens olje- og gassutvinning? Hvor stor blir denne symbolsaken egentlig hvis du tenker på Norges totale utslipp som forårsakes av noe vi sjelden vil ta ordentlig tak i.

Kontantstøtten er i dag på 3303,- per måned. De samlede offentlige tilskuddene til en barnehageplass er på ca 13.000,- per måned. Er det da veldig radikalt å foreslå en økning på 2000,-? Ville ikke reell valgfrihet vært 13.000,- per måned i kontantstøtte? Eller er det for radikalt?

For få år siden kjempet KrF mot partnerskapsloven. Nå kjemper vi mot de nnye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Er vi bare litt etter i utvikling, eller har vi et radikalt annet syn? Hva er neste skritt? Hva er neste utvikling vi ikke vil ha?

Jeg mener at KrF på mange felt er radikale i dag. Vi våger å snakke om saker og løsninger, ingen andre vil nevne. Men vi har helt klart et forbedringspotensiale. I helgen var jeg så heldig å få snakke på KrFUs sommerleir. Temaet var ideologi. Da tok jeg opp disse problemstillingene. For det er den nye generasjonen som kan stille disse litt mer dyptgående spørsmålene. Det er så mange ting med dagens samfunn som krever radikale endringer. Spørsmålet er om vi har noen som vil fronte de radikale løsningene.

Kristendemokratiet skiller seg fra andre politiske ideologier. Vi bygger ikke vår politikk på et system, men på noen grunnverdier. Kort oppsumert, menneskeverdet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Det er nettopp dette som gir oss mulighet til å være radikale. Vi har ikke et system som binder oss, vi har noe verdier som har forkjørsrett.

Vart du skremt no?

"Etikk-ekspert" Eilert Jan Lohne, tidligere Ap politiker og SV-medlem har nettopp ringt BA. De ringte videre til meg. Lohne krever en unnskyldning fra KrF, fordi Sondre Olsen, nestleder i Bergen KrFU, skrev et ganske krasst, men svært godt debattinnlegg i BA for en tid tilbake. Det kan virke som om Lohne ikke tåler kritikk, kritikk han selv er svært vant med å gi.

Dette handler egentlig om en helt annen sak. BOB-direktør og KrF-medlem, Terje Gilje og tok i finanskomiteen opp muligheten for å dra på en Brann-kamp sammen. Ingen i komiteen var i mot dette, og de ble enige om å gå å se en kamp i august. Komiteen hadde flere ganger tatt opp behovet for noen sosiale arrangement, og nå hadde Gilje mulighet til å skaffe billetter til hele komiteen. Ingen sa i mot, men så gikk det en uke, og SVs representant bestemte seg for å få et medieoppslag. Hun gikk ut å mente at dette var smøring, ja på grensen til korrupsjon. Deretter kom tidligere bystyrerepresentant Eilert Jan Lohne på banen og smelte av en hau med kritikk.

Ikke unaturlig var det mange som reagerte både på SV-representantens dobbeltspill og Lohnes vanvittige ordbruk. Både i summetonen i BA og i debattspaltene har flere kommet med tilsvar. En av disse kom fra Sondre Olsen, som blant annet henviste til at Lohne samtidig som han var bystyrerepresentant holdt etikkurs for sine politiske kollegaer. Han sier så i media at dette ikke var noe han fikk betalt for, men det får jo selvsagt heller ikke Gilje når han gratis vil gi bort noen ledige billetter.

Her takler man ikke kritikk. Jeg vil selvsagt ikke gi en unnskyldning for at noen fra mitt parti våger å imøtekomme vanvittige tirader.

Luker ut barn med downs for å spare 2 mill

Hvor mye koster du samfunnet? Elisabeth Johnsen, nestleder i Hordaland KrFU skriver på bloggen sin om menneskeverdet, der hun blant annet nevner at Kjøbenhavn kommune har regnet ut at de sparer 2 millioner årlig på at barn med downs blir luket bort i svangerskapet. Dette er i ferd med å skje i Norge også. Sorteringssamfunnet vi en gang spådde ville komme, er nå en realitet.

Jeg blir både trist og sint når jeg får høre at noen faktisk regner på hvor mye et barn vil koste samfunnet. Hva sier dette til de mennesker som i dag har downs syndrom? Hva sier dette til deres foreldre? Hva sier dette til unge par som er blitt gravide? Og vil det etterhvert gjelde flere? Hva med andre syndromer, sykdommer eller funksjonshemminger? Kan vi må komme dit der man sorterer vekk ADHD, dysleksi, diabetes mm? Hvor går grensen? Finnes det en grense?

Ingenting er mer smålig enn å vurdere rett til liv ut i fra hva man vil koste samfunnet i kroner og øre. Ikke bare er det umulig å vite, tallene Kjøbenhavn henviser til er kun gjennomsnittstall, men mye viktigere er det å slå fast at du ikke kan måle menneskeverdet i kroner å øre.

Det eneste riktige er å gå motsatt vei. Vi må gjøre det enklere for foreldre med funksjonshemmede barn. Vi må skape et mer inkluderende arbeidsliv. Vi må tilrettelegge for en aktiv og meningsfull hverdag, uavhengig funksjonshemming. Og; vi må gjenreise respekten for alle mennesker. Alle må oppleve at de er ønsket og velkomne.

Flere menn velger kontantstøtte

En av hovedinnvendingene m0t kontantstøtten har vært at ordningen kun har vært aktuell for kvinner, og at den derfor har vært i strid med målet om økt likestilling. Det er påstander KrF aldri har trodd på, og nå ser vi at stadig flere menn velger kontantstøtte. Samtidig viser den siste oversikten at det totale antallet som velger kontantstøtte går ned, noe som er helt naturlig av to årsaker:

1. Kontantstøttebeløpet har blitt redusert av sittende regjering, og summen har stått stille uten prisregulering de siste årene.

2. Stadig flere får et mer reellt valg, og kan nå velge barnehage.

Siste forhold er selvsagt positivt. For KrF er det valgfriheten som er poenget, ikke om man velger det ene eller det andre. Men at summen blir kuttet, samtidig som de statlige tilskuddene til barnehagene stadig økes, ja det er ganske urettferdig. Og det er jo selvsagt slik for enhver familie at man må lage et regnestykke for hva familien kan tåle økonomisk. Gapet mellom statens kontantstøtte på 3303,- per måned og det man sitter igjen med ved å velge barnehage er så stort at valgfriheten neppe er reell for folk flest. Derfor har Bergen KrF foreslått å innføre en lokal kontantstøtte på 2000,- per måned. Det vil øke valgfriheten, og det vil gi foreldreretten et realt løft.

Den største veksten i bruk av kontantstøtte finnes blant menn i aldersgruppen 25-34 år, viser ferske tall fra Nav. Det lover godt. Hvis vi også vil få en økning i beløpet er det grunn til å tro at enda flere får muligheten til å være hjemme med egne barn. Det skulle jo bare mangle. Regjeringen bruker over 10.000,- i månenden per barn som går i barnehage, men bare 3303,- til de som er hjemme. Det er på høy tid med noe mer rettferdighet.

P-piller til 12 åringer?

Gjennom media har vi nylig fått vite staten deler ut graits p-piller til jenter helt ned i 12 års alderen. Det er nok av gode grunner til å dele ut gratis prevensjon. Men til 12-åringer?! Og, det som kanskje gjør det enda litt verre(om mulig), p-pillene kan utskrives til den 12 år gamle jenten ut at foreldrene vet noe som helst.

Mens vi i lovverket har definert den seksuelle lavalder til 16 år, opererer Helse- og omsorgsdepartementet med 12 år. Etter mitt skjønn er dette både lovstridig og det er et svært betenkelig kvinnesyn. Med en så lav seksuell lavalalder i departementet til nyutnevnte Bjarne Håkon Hansen, legimiteres overgrep mot jenter i 12 års alderen.

Kan også legge til at det i grunn ikke er noen aldersgrense definert i det hele tatt, noe som betyr at ut fra retningslinjene til Helse- og omsorgsdepartementet så kan til og med jenter under 12 år få gratis p-piller. Litt av en verden vi lever i.

Viktig reservasjonsrett

I dagens VG kan vi lese at legeforeningen raser over Stortingets vedtak om reservasjonsrett ved assistert befruktning for lesbiske. Kanskje det eneste gjennomslaget KrF fikk i diskusjonen rundt ny ekteskapslov. Reservasjonsretten er her som i ordningen med selvbestemt abort, svært viktig. At legeforeningen går i kompaniskap med LLH er kanskje ikke noe nytt, men å være i mot denne reservasjonsretten bryter med grunnleggende prinsipper. Det beste er nok at legeforeningen nå tar seg ferie, gjerne en litt lang en.

TV2-kjendis Cathrine Riise Lilleaas fortalte til Dagsrevyen denne uken at hennes fastlege ikke ville være behjelpelig for henne i forhold til assistert befruktning. Lilleaas ble i følge VG iharnisk over avslaget. Legen sa nenlig nei - av hensyn til sin egen samvittighet.

Kim Friele, en av Norges fremste homo-aktivister, reagerer med sinne på det som skjedde med Lilleaas og sier dette til VG Nett:
- Det er like bedritent som da jeg var ung og gikk til legen og var åpen om min legning. Det ble ikke noe hyggelig møte. Og dette gjentar seg, generasjon for generasjon.

Sammenligningen mellom de holdningene man for lenge siden møtte som homofil, og det å tvinge alle landets helsepersonell til å igangsette noe helt unaturlig og noe som for mange bryter med grunnleggende verdier, ja den henger ikke på greip. Alle mennesker skal bli møtt med respekt og det samme ukrenkelige menneskeverdet, men vi må ikke forveksle det med å tvinge leger og andre til å gi assistert befruktning. Sondre Olsen, en av KrFs unge talenter skriver i en kommentar at "Det er jo nettopp når en pasient har krav på en type behandling at det er nødvendig med reservasjonsrett. Hadde pasienten ikke hatt krav på behandlingen, ville reservasjonsretten vært unødvendig." Det er et veldig viktig poeng. Les hele kommentarer, Assistert egoisme her!

KrF tapte dessverre slaget om adopsjon da stortingsflertallet endret loven slik at homofile og lesbiske par også kan adoptere. Barns rett til en mor og far ble satt til side. Nå er det altså voksnes rett til barn som gjelder. Selv om slaget denne gang er tapt, vil vi ikke gi opp kampen. Samfunnet skal bli målt på hvordan vi tar vare på våre barn. For KrF kommer nettopp barna først. Men det er den siden av saken, reservasjonsretten handler om noe annet grunnleggende. Hvis helsepersonell opplever at noe de må gjøre bryter fullstendig med de verdier de tror på, ja da kan de reserveres seg. Nå vil altså legeforeningen og andre tvinge helsepersonell til å bistå lesbiske par som ønsker assistert befruktning. Dette er totalitært og svært trangsynt. Det er vel bare et tidsspørsmål før noen mener det må være fengselsstraff for de som reserverer seg.

Hele debatten er egentlig litt rar. For selv om det til tider har vært stor debatt knyttet til dagens reservasjonsrett i forhold til abort, har folk flest både i og utenfor politikken akseptert dette. Det er stort sett kun på ytterste venstreside vi finner noen som mener reservasjonsretten bør fjernes. Men så har jo denne gjengen også kommunistiske røtter, og det er knapt der man finner ideologisk grunnlag for det legeforeningen hevder.

Besøk gjerne nettstedet: http://www.reservasjonsretten.org/ (gjelder abort)

Bekjempe rikdommen?

Regjeringen fant dessverre raskt ut at Soria-Moria løftet om avskaffe fattigdom(ikke fattigdommen) ble et for vanskelig prosjekt for en trepartiregjering, i stedet har man begynt å se på muligheten for å bekjempe rikdommen. Partisekretær i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg sier han vil flå de rike. Det er altså blitt slik at når ikke alle kan få det bra, må vi i det minste sikre at alle har det like dårlig. Det er sosialisme på sitt verste.

Sosialdemokratiet har sine flotte sider. Det er grunn til at KrF ligger plassert i sentrum. Vi har tro på en sunn fordelingspolitikk. Skattesystemet er viktig for å sikre at fellesskapet har nok penger i kassen til å hjelpe de som trenger ekstra offentlige bistand. Det er bra. Men du får ikke penger i kassen ved å bekjempe rikdommen. Hvor skal folk jobbe hvis ingen skaper arbeidsplasser?

Jeg vil heller foreslå at regjeringen gjenopptar ambisjonen om å avskaffe fattigdom, gjerne hele fattigdommen selv om de tre partiene allerede i 2007 mente at det var urealistisk. Men skal det være noe et land som Norge burde klare, så er det jo nettopp det. Det er ingen som helst grunn til at mennesker skal måtte leve i fattigdom i Norge. Ingen grunn.

Det er ikke synd på folk som må betale toppskatt. Men det er verdt å minne om at de såkalte kjernevelgerne til Arbeiderpartiet, industriarbeiderne stort sett alle sammen må betale toppskatt. Det er vel neppe disse Ap vil flå?

Når Ap-sekretæren(bildet) bruker ord som å flå, er det grunn til å tro at det ligger mange strategiske vurderinger bak. Her ønsker man å skape avstand til de borgerlige partiene og man vil fremvise noe av sjelen til Arbeiderpartiet. Men det må jo i såfall være en ganske råtten sjel. Dette skaper bare noen litt rare og helt kunstige skillelinjer, for mens man burde diskutert reelle ideologiske forskjeller, ender man opp med å snakke for eller i mot en liten gruppe mennesker. Det er uverdig.

Norge må til enhver tid bekjempe enhver fattigdom. La oss bruke tid på det, ikke på å bekjempe rikdom.

Er media for tøffe med politikerne?

BT-kommentator, Frank Rossavik skriver i dag nok en svært interessant kommentarartikkel, der han tar opp den stadig økende tendensen der publikum kritiserer mediene for å være for harde med samfunnstopper. Det være seg Valgerd S. Haugland, Carl F. Seim, Åslaug Haga eller Carl I. Hagen. Jeg er glad Rossavik har fått det med seg(kanskje det til og med kan få noen positive konsekvenser?), samtidig erkjenner jeg at han har et poeng.

Ofte er det politikere som må tåle medias gransking og etterfølgende helsider med krigsoverskrifter. I flere tilfeller har slike oppslag endt i at næringslivstopper og politikere har fratrådt sine verv. Sist kjente tilfelle er Åslaug Haga(bildet). Noen mener media går for langt, Rossavik skriver at det å være kritisk er medias oppgave, i hvert fall trodde han det. Jeg tror det er spesielt to sider ved dette som bør kommenteres:

1. Pressen skal og må være kritisk til de institusjoner og personer som har makt. Et levende demokrati må ha noen som passer på.

2. Pressen, og kanskje spesielt rikspressen (inkl. bergenspressen) er til tider overfokusert på negative og kritiske nyheter.

Vi tar det siste først. Når Stavanger for en eller to nye legestillinger så blir det et stort oppslag i Stavanger Aftenblad, får Haukeland i Bergen 20 nye stillinger, ja da blir det knapt nok en notis. Svært mange jeg har snakket med har påpekt nettopp dette, at det ligger noe i bergenspressens natur, der man konsekvent har en mer negativ og kritisk vinkling når begivenhetene i samfunnet skal formidles. Journalister som leser dette vil helt sikkert protestere, og det er mulig jeg er vel svart/hvit i det jeg nå skriver, men sånn er også pressen. :)

Når det er sagt, så er jeg glad for at pressen våger å være nærgående og kritisk. Åslaug Haga kunne fint stått mediestormen av, men valgte å komme med usannheter en rekke ganger, det er ikke rart og det er heller ikke urettferdig at pressen lagde oppslag om dette. Selv har jeg aldri opplevd det mediekjør som Åslaug Haga eller Valgerd S. Haugland har fått føle på kroppen. Men jeg har hatt en god del negative oppslag, som regel oppleves de for meg som svært urettferdige, og det skulle jo bare mangle. Ingen liker negative oppslag der en selv er hovedperson. Men de oppslagene er helt nødvendige. Tar man på seg ansvar så må man også tåle kritikk.

a

Etter mitt skjønn er ikke media for harde eller for tøffe med politikere, ei heller næringslivstopper, i hvert fall ikke hvis du ser det store bildet. Men jeg er av den klare oppfatning at media er for harde med samfunnet. Man er for negativt fokusert og for lite opptatt av de positive nyhetene. I Bergen arbeides det med et scenarie-prosjekt, vi snakker om hvordan byen skal være i 2020. For å få en positiv utvikling de neste årene trenger vi også pressen med oss på laget. Viktige prosjekter for byen må heies frem, ikke bare granskes.

Mye er bra, veldig mye kan bli bedre.

Når olja rår

Olje- og gassindustrien er Norges største næring. I 2007 sto petroleumssektoren for 24 prosent av verdiskapingen i Norge. Nettokontantstrømmen fra sektoren i 2007 utgjorde ca 31 prosent av de samlede inntektene til staten. Medlemsbedriftene i Oljeindustriens Landsforbund(OLF) har mer enn 27.000 ansatte. Nok fakta. Poenget med disse tallene er å få frem at det finnes forklaringer på en del rariteter i Norge.

....manglende vindkraftsatsing

Det er rart at Norge som har 3 ganger så stort potensiale som Tyskland, nesten ikke har en eneste vindmølle. Det blåser mer hos oss, vi har mer ledig areal og vi har masse kompetanse ved mange av landets forskningssentre.

....CO2 rensing som uteblir

Mens de fleste bedrifter betaler alt selv, får de store olje- og gasselskapene fritak for CO2 avgiften hvis de bygger gasskraftverk og går de inn for rensing så betaler også staten gildet. Ikke rart bedriftene ikke vil satse egne penger på området.

....skyhøy nettleie

Minstepensjonister i Bergen sentrum betaler ofte langt mer i nettleie enn i eget strømforbruk. Når olje- og gasselskaper skal bygge ut, elektrifisere, anlegge gasskraftverk, ja da må også strømnettet bygges ut, regningen får forbrukerne. Skulle likt å sett noen andre enn nordmenn som aksepterer det.

....stadig nye letekonsesjoner

Samtidig som Jens står på TV og forteller om Norges klimasatsing får StatoilHydro nok en letekonsesjon. Det blir sagt at forurensende aktivitet skal utfases, men når det gjelder olje- og gassfelt så skal flest mulig innfases.

Det finnes mange, mange flere ting på denne listen. Feks det totale fravær av statlig satsing på el-biler, den gjentakende overkjøring av Statens forurensings tilsyn(SFT), olje foran fisk policy'en +++. Noe skyldes nok gamle vaner og tradisjonell tenkning. Men i en tid hvor klimaspørsmål, utgiftsnivå for privathusholdningen og satsing på fremtidsnæringer står i fokus så skulle man trodd at disse raritetene forsvant, men det gjør de ikke. Olja rår.

Bilde: Norges nye olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen.

BAs A4 samfunn

Det er egentlig svært gledelig at Bergens Avisen i dag igjen følte seg nødt til å bruke side 3 i avisen til å argumentere mot kontantstøtten. De henviser til at antallet som velger kontantstøtten har gått ned og derfor bør støtten avvikles. Ganske underlig argumentasjon, enda mer underlig er det når de i samme kommentar tar frem det svært kritikkverdige som regjeringen har gjort ved å først kutte i støttebeløpet, så kutte i lengden for å motta støtte og til slutt stoppe enhver prisregulering av støtten. Tenk hvis man hadde gjort det med barnehagetilskuddene!?

En arbeidsgruppe i Bergen KrF foreslo for en stund siden å innføre en kommunal kontantstøtte. Tre aviser brukte noe av lederplass til å harselere over forslaget. BA fortsetter i dag. Det er ganske interessant å se hvordan det at noen foreldre velger vekk sosialdemokratiets A4 løsninger kan vekke så mye irritasjon. Eller som Jens Stoltenberg sa det: Vi kan ikke premiere noen for å velge det vi mener er feil. Ja det er vel det som er problemet. Hverken BA eller Bergens Tidende synes foreldrene skal få velge om barna skal gå i barnehage eller ikke. Hvor ble det av tilliten til foreldrene, foreldreretten og valgfriheten?

KrF er ikke bekymret over at svært mange foreldre velger barnehage for sine barn, tvert i mot, hvis de aktivt velger det så er det kjempe flott, men jeg tror ikke bildet er så enkelt som det BA og BT hevder. Alle som velger barnehage velger det ikke fordi de vil, men fordi de må. Å kun motta en statlig kontantstøtte på 3303,- per måned er for mange en økonomisk umulig situasjon. Men staten bruker gladelig over 10.000,- per barn som går i barnehage hver måned. Er dette rettferdig?

Ut i fra BAs argumentasjon skal ordninger som flertallet ikke velger å benytte seg av, fjernes. Dvs fordi det store flertall ikke er arbeidsledige så fjernes arbeidsledighetstrygden. Vi kan også avvikle samtlige privatskoler for flertallet går jo i offentlig skole. Bergens Avisen kan vi ellers legge ned, flertallet leser jo Bergens Tidende!

I BAs A4 samfunn passer ikke foreldre som ønsker å være hjemme med egne barn inn. For KrF er det ikke et mål at noen skal velge å være hjemme, ei heller er det noe mål at noen skal velge barnehage. Det er mål at det skal være valgfrihet, reell valgfrihet. Dagens kontantstøtte er viktig, men den er ikke stor nok. Regjeringens kutt i støtten, manglende regulering og en stadig prisvekst i samfunnet gjør det helt naturlig at man nå hever kontantstøtten. Flertallet vil fortsatt velge barnehage og det er helt greit, poenget er at man ikke vil være nødt til å velge barnehage.