TV-reklame for demokratiets skyld?

Flere journalister, kanskje i all hovedsak de som står på lønningslisten til TV2 konsernet erger seg over Trond Giskes iherdige motstand mot politisk TV-reklame. Nå har TV2 bestemt seg for å trosse ministeren og allerede vet vi at Frp vil bestille tid i forkant av valget. Det kan bli morsomt, men også sørgerlig.

Ord som demokrati og ytringsfrihet (mis)brukes om en hverandre for at TV2 skal få flere reklamekunder. Selv synes jeg det er vanskelig rent prinsippielt å være mot politisk TV reklame, men samtidig er jeg på ingen måte redd for demokratiet dersom Giske får viljen sin. Og det er jo synd hvis vi er i ferd med å bevege oss mot en valgkampstil lik den vi finner i USA, der kandidatene bruker hundrevis av millioner på drittpakker om motstanderen.

Selv vår "elskede" Obama tok i bruk den taktikken. Spørsmålet er hva våre mindre elskeverdige politikere i Frp, Ap og Høyre vil finne på. Trolig vi få eller ingen av de små- og mellomstore partiene ha råd til TV reklame.

Flere sier det ikke er noen forskjell på politisk tv reklame og politisk reklame i aviser, radio og på internett. Prinsippielt er det helt riktig. Det samme vil gjelde for religiøs reklame, som også har vært forbudt. Nå beveger vi oss mot en virkelighet der muslimer og pinsevenner kan kriges i reklamepausene på TV. Det kan også bli spennende. Men hva med TV reklame rettet inn mot barn? Hvor lenge er det Norge kan holde på sitt særnorske forbud?

Politisk TV-reklame handler ikke om demokrati eller retten til å ytre seg. Det handler om penger. Kanskje ikke masse penger, men dog, et viktig bidrag inn i konsernregnskapet til TV2. Det er ikke vanskelig å forstå at TV2 er for. Men kom ikke med argumentet om ytringsfrihet. Da kan de heller se litt på sitt redaksjonenelle arbeid, kanskje man der skal vurdere om man lar alle sider slippe til?

.

Foto 1: Guri Dahl / statsministerens kontor
Foto 2: Faksimile Dagbladet 24. nov 08


.

Hamas-tendenser i Norge

Siden krigen i Gaza brøt ut, har vi i Norge sett det meste. Grov sverting, bruk av vold under demonstrasjoner, trussler mot enkeltpersoner og mange hatske utfall. Felles for disse er at dette kommer fra grupper som definerer seg selv som pro-palestinske. Skal dette stoppes må nettopp denne gruppen selv ta et oppgjør. Før du lar deg provosere for mye, håper jeg du leser hele bloggposten.

Jeg kjenner svært mange ivrige palestinavenner, ingen av dem kunne i sin villeste fantasi brukt trusler, vold eller sjikane i Midtøstendebatten. Det store flertall gjør ikke det. Heldigvis!

Men grunnen til at jeg likevel tar dette opp er fordi vi den siste månenden har sett en rekke alvorlige angrep på vår dyrebare ytringsfrihet. Samtlige angrep har kommet fra de som selv sier de er pro-palestinske. Skal denne gruppen ha troverdighet i den offentlige debatten, er vi nødt til å snart se at SV, AUF, Palestinakomiteen m.fl. ta et solid oppgjør med denne livsfarlige ukulturen som har fått lov til å utvikle seg i Norge. Det er ikke nok å si at man ikke selv ville brukt en slik uttryksform.

Det er rett og slett Hamas-tendenser vi nå ser. Opptøyene i Oslo er et faresignal. Det samme gjelder situasjonen for jøder bosatt i Norge. Det er på tide å våkne opp! Norge kan overhodet ikke akseptere at man skal trues til taushet. Eller at barn skal måtte holdes inne i barnehagen i frykt for deres liv.

Kjære oppegående palestinavenner: Ta et oppgjør, og gjør det kraftig. Ikke prøv å bortforklar Hamas-tendensene. Trusler, vold og sjikane er uakseptabelt, uansett hvor rett man mener at en selv har.

Ina Cassandra(21) er ei modig jente

Etter flere år med selvskading og depresjoner begynner Ina Cassandra Schjelderup endelig å se for seg en lysere fremtid. Hun forteller sin historie i dagens VG. Ina er en av mange tusen unge selvskadere i Norge. Det blir ganske meningsløst å lytte til alle som ikke likte helseministerens telefon til Snåsamannen. Historien til Ina Cassandra er langt viktigere å få frem.

Du kjenner sikkert som meg en eller flere som har drevet med selvskading. Når man ikke selv har det psykiske lidelser, er det vanskelig å sette seg inn i de følelser som får en til å ville kutte opp sin egen arm.

- Jeg følte jeg fortjente det og straffet meg selv. Det fortsatte og fortsatte, det tok nesten over livet mitt til slutt, sier Schjelderup til VG Nett.

Jeg er takknemlig til Ina. Slike historier er viktig å få frem. Norge har en lang vei å gå når det gjelder behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Spesielt gjelder dette tilbudet til unge mennesker med psykiske lidelser. Vi trenger en forståelse av at dette ikke er mennesker som blir bedre av å vente på behandling. Og det må heller ikke være slik at det må være svært sannsynelig for selvmord, for at man skal få akutt hjelp.

Ventelister burde overhodet ikke eksistert. For mange handler det om liv og død.

Foto: flickr.com / tinkernoonoo http://www.flickr.com/photos/tinkernoonoo/56657473/

Norge må engasjere seg i Sri Lanka!

Ifølge FN er minst 30 sivile drept, etter at regjeringsstyrker i helgen rykket inn i området for å nedkjempe det de mener er siste rest av LTTE-motstand. Selv har jeg snakket med mange norske tamiler som nå håper på at Norge igjen skal engasjere seg i konflikten. KrF vil blant annet ta opp saken på Stortinget, og i Bergen blir det ny markering.

Jeg har i lengre tid kritisert norske myndigheter for å være for passive i denne saken. Vi mener svært mye om det som skjer i Midtøsten, men tilsynelatende ganske lite om det som skjer med sivilbefolkningen i Sri Lanka. Norge har tidligere spilt en viktig rolle som fredsmegler, og i likhet med mange norske tamiler håper jeg nå at Norge på nytt kan gå inn i en fredsprosess.

Både myndighetene i Sri Lanka og India må oppleve et politisk press fra Norge.

Lederen for Tamilsk Studentunion forteller til VG at tamilere i Sri Lanka ikke har tilgang på rent vann, mat eller medisiner.

- Skadde ligger rundt omkring i gatene og får ikke hjelp. Regjeringens luftangrep bare fortsette og ingen gjør noe, sier Sivasangeetha Sivagnanasundaram.

Gå gjerne inn på min youtube-profil og se toppvideoen som er en oppfordring til verden om å engasjere seg.

NB! Selv om jeg lenker til ulike parter i konflikten, vil jeg ikke ta stilling til hvem som har mest rett. Det jeg tar stilling til er at ethvert tap av menneskeliv er uakseptabelt. Sivile må beskyttes, også av internasjonale myndigheter.

Foto 1: flickr.com / steve punter http://flickr.com/photos/spunter/3210315002/
Foto 2: flickr.com / stuartmoulder http://flickr.com/photos/stuartmoulder/17273489/

Tanker om gårsdagens bystyremøte

Ingen(ihvert fall ikke som vi vet om) vet nøyaktig hva som ble ropt ut fra publikumsgalleriet i går kveld. Bystyret diskuterte en ganske hatsk interpellasjon* fremsatt av SV. Temaet var Israel og et nytt forslag om boikott. I et balansert(etter mitt skjønn) innlegg opplever vår nestgruppeleder, Trygve Birkeland å bli avbrutt av en sint tilhører. Ordføreren rydder så galleriet.

Viktigere og mer alvorlig enn gårsdagens episode er de følelser representantene nå har når det gjelder trygghet.

Jeg velger å tro på 30 år gamle Mustafa som hevder at han ikke kom med noen trussel, men kun en meningsytring om Israel. Jeg har ikke noe annet å tro på. Ikke har vi noe opptak som tydelig forteller oss hva som ble sagt, og vi har heller ikke noen som helst enighet blant representantene om innholdet i budskapet. Men jeg er glad for at ordfører Gunnar Bakke var rask med å reagere når temperaturen steg over det man kan akseptere ut i fra reglement og behov for en uavbrutt og trygg politisk debatt.

Debatten i bystyret går ikke mellom tilhørere og representanter. Et av privilegiumene ved å være valgt er nettopp retten til å diskutere med de 66 andre innvalgte. Selv har jeg snakket med politiet om episoden. Ikke for å anmelde noen, eller for å gjøre saken unødevendig stor, men for å rapportere om den utrygghet som bredte seg. Dette tar vi selvsagt på alvor. Derfor var også saken tema på dagens forretningsutvalgsmøte, der de fleste gruppelederne møter. Vi ble enige om videre samtaler om dette.

Interpellasjonen* som SV fremsatte hadde lite eller ingenting å gjøre i Bergen bystyre. Den handlet om Midtøsten konflikten, om hvem som hadde mest skyld og om hvor ille vi måtte mene at dette var. I Bergen bystyre diskuterer vi saker som har direkte berøring mot våre innbyggere. Selvsagt skal vi ha en lav terskel for hva som tas opp i de politiske debattene, men det må være lov å anmode om en noe mer balansert tilnærming. Det var svært mange påstander jeg hadde hatt lyst til å si noe til, som jeg rett og slett valgte å ikke si, pga sakens temperatur. En vanskelig konflikt krever saklighet, og ikke hatske utfall slik SV drev på.

*Wikipedia: en interpellasjon er et muntlig eller skriftlig forespørsel(i Bergen kun skrfitlig) fra et medlem av en debatterende forsamling til forsamlingens ledelse eller medlemmer av en regjering. Til forskjell fra et vanlig spørsmål får andre medlemmer delta i debatten.
I et kommunestyre stilles spørsmålet til en representant med direkte politisk ansvar for et visst område. I Bergen kan man også invitere bystyret til å fatte et konkret vedtak, noe vi igår avviste å ta stilling til. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Interpellasjon»

Foto: flickr.com / Skygge http://www.flickr.com/photos/skygge/955546108/

Regjeringens egen krisepakke?

Det er mange som trenger krisepakke for tiden. At regjeringen trengte en valgkamp-krisepakke er det ingen tvil. Ikke bare viser snittet av alle målinger siden i høst at regjeringen har mistet flertallet, men også det at vi etter oljefondets etablering ikke har sett at en regjering overlever et stortingsvalg.

Selv hadde jeg mange ønsker for krisepakken som i dag ble presentert, få eller ingen av dem kom med. Det er for så vidt greit, jeg har et noe annet syn på hva som sikrer arbeidsplasser og et mer klimavennlig samfunn. Samtidig: Egentlig burde vi hatt helt andre krisepakker, som ikke handlet om å øse ut penger til alle mulig formål, vi skulle hatt krisepakker mot voldtekt, mot internasjonal fattigdom, mot klimatrusselen og for innholdet i skolen.

Når regjeringen nå smører tynt utover hele landet, er det kun meningsmålingene som vil kunne reagere positivt. Det blir ikke mye sysselsetting av at Bergen får 167 millioner til vedlikehold. Det blir heller ingen klimarevolusjon av at Enova får noe mer penger. Kanskje det blir et godt valg ut av det?

Knut Storberget hadde også en krisepakke. Flere stillinger i politiet. Selv om jeg er helt enig i at vi trenger flere politifolk, så synes jeg at Storberget best illustrer det parodiske med regjeringens krisepakke. Alt mulig mellom himmel og jord skal prioriteres. Egentlig har vi fått et statsbudsjett 2, bare en måned etter at det forrige ble vedtatt.

Som om ikke alt dette var nok, nå frykter man til og med renteoppgang. Herlig.

Bitte liten krisepakke

Bergen får i regjeringens krisepakke 167 millioner til vedlikehold. Langt mindre enn det som allerede ligger inne i budsjettet fra sittende byråd. Litt av en krisepakke.

Bybanesatsing ville hatt noe for seg

Regjeringens krisepakke smører tynt utover hele landet med kroner til små og mellomstore satsinger. Bergen KrF reagerer på at ikke det er lagt inn forlengelse av bybanen i Bergen. Til tross for mange innspill og tilsynelatende stor kunnskap hos regjeringen, velger man ikke å satse på kanskje Norges viktigste miljøprosjekt. Det er svært skuffende!
Regjeringen har sagt at det er viktig å finne tiltak som ha en grønn profil. Bybaneprosjektet er utvilsomt Norges viktigste miljø- og klimaprosjekt.

Når man ikke klarer månelandingsprosjektet på Kårstø og Mongstad innen rimelig tid, burde regjering juble for muligheten til å sikre tidenes fremkommelighets- prosjekt i Bergen.

Første byggetrinn har samlet sett ført til(direkte og indirekte) ca 1000 arbeidsplasser. Hvis man kunne fått på plass byggetrinn 2 og 3 ville tallet trolig være minst 1000 nye arbeidsplasser.
Dette vil sikre sysselsetting innenfor bygg- og anlegg, det vil gi enorme klima- og miljøeffkter, fremkommeligheten i Bergen økes dramatisk og kompetansen som nå er bygget opp i bybanekontoret blir ivaretatt.

Terrorister eller uskyldige?

Flere partier åpner for å ta i mot fanger fra Guantanamoleiren. Obama har heldigvis gjort slik han lovet, ordren er kommet om at leiren skal stenges. Det er bra. Veldig bra. Men jeg er ikke veldig begeistret for tanken om at Norge skal ta i mot 50 fanger. Da er jeg litt enig med Erna Solbert som sier at hver enkelt sak må gjennomgås. Se bare hvordan vi har hatt problemer med å sende Mulla Krekar hjem. Finnes det ikke bevis på tilknytting til terrornettverk, så er det en sak, men fanger med tilknytting til terrornettverk bør ikke Norge ta imot. Selv om Norge er forelsket i USAs nye president. Hva mener du?

Sosialistisk valgfrihet

I regjering har Senterpartiet kuttet i kontantstøtten, latt vær å regulere beløpet og redusert tiden du kan motta kontantstøtte. Nå vil de redusere tiden ytterligere, men da doble beløpet du får det første året. Men problemet er ikke bare at de vil redusere tiden du selv kan velge, de vil også bestemme hva du kan velge mellom det første året. År nr to må du med Sp sitt forslag velge barnehage. Med andre ord snakker vi om god gammel sosialitisk valgfrihet.

Kontantstøtten ble innført for å sikre foreldre reell valgfrihet. Man skulle selv få bestemme om det var barnehagen, besteforeldrene, en dagmamma eller en selv skal passe barna. Nå mener Senterpartiet at det kun skal være foreldrene eller barnehagen som har lov å passe barna. Jada, jeg kan forstå at flertallet vil velge slik. Men det betyr ikke at alle må velge slik. For noen passer det bedre at besteforeldre eller en dyktig dagmamma trår til. For KrF er det helt greit.

KrF vil øke kontantstøtten til 5000 det første året, og 4000 det andre. Det vil øke valgfriheten, for foreldrene, enten barnet er 1 eller 2 år. Foreldreretten som Sp nå ønsker å svekke ytterligere, er noe KrF setter veldig høyt. Vi mener at foreldrene vet best.

Viktige avgjøresler skal tas rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Kongens bord.

PS! Noen vil kanskje mene at jeg forenkler litt når jeg skriver at man må velge slik Sp legger opp til. Selvsagt er det ingen plikt i å bruke barnehage, men uten økonomisk støtte er det umulig for de aller fleste å ikke bruke barnehage. Husk at staten bruker 10.000 per måned per barnehageplass for 1 og 2 åringene. Da er det rett og rimelig at en del av dette beløpet kan gå til andre ordnigner foreldrene selv velger.

Les også:

- Mer tid med KrF (filiprygg.no)

- Er det skadelig å være hjemme med mor og far? (filiprygg.no)

- Alle SKAL i barnehagen! (sondreolsen.no)

KrF nærmer seg 10%

Flere latterliggjorde Dagfinn Høybråtens målsetning om 10%. Men det skulle ikke ta mange dagene før vi fikk de første tegnene på at Høybråten kan få rett. I lang tid har ikke partiet klart å komme seg over 7% på meningsmålingene. I dag fikk vi en måling som viser 8.1% oppslutning for KrF, nesten dobbelt så stor som Venstre. Dessverre viser VGs partibarometer at de rød-grønne har flertall, særlig pga fremgang for Ap og Sp. Tror du at KrF når 10% innen 14. september?

Krisepakke mot voldtekt

Den politiske debatten har en skummel tendens til å bli perspektivløs, pressestyrt og pengeorientert. Mens regjeringen diskuterer krisepakke for næringslivet, opplever kvinner over hele landet alvorlige kriser, som stort sett alltid ender med en henleggelse. Vi snakker om voldtekter og mangelen på kriseforståelse.

- Vi frykter at rettsikkerheten i verste fall kan bli svekket, sier leder for Statsadvokatenes forening, Kaia Strandjord til Dagbladet.no.I et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) utrykker de bekymring over situasjonen: «Vi registrer at alvorlige saker ikke etterforskes med den nødvendige hurtighet og kvalitet».

Spør du meg så er dette fint advokatspråk. Det dette betyr er følgende: KRISE!

Hvilken rettsikkerhet har man? Og hvilket signal sendes til overgriperne? Hva slags trygghet har kvinner når samfunnet så til de grader overser situasjonen?

Vi må også huske på at i de få sakene hvor det tas ut tiltale er frifinnelsesprosenten mellom 20-30 prosent. I realiteten er det altså en svært liten gruppe som får straff for å ha krenket et annet menneske på det groveste. Hvis det er noen som trenger en krisepakke, så er det alle de som utsettes for denne krenkelsen.

Ap + Frp = sant?

Frp-nestformann Per Sandberg mener i følge VG at en ren Ap-regjering kan være minst like bra som en regjering av H, KrF og Venstre. Trolig er dette et sitat som kommer i ren frustrasjon av å ikke være en selvskreven partner i et ikke-sosialistisk regjeringssamarbeid. Men skulle dette være politikk er det grunn til å rope varsku.

Selv kjenner jeg Frp som et solid fundamentert ikke-sosialistisk parti. I Bergen opplever vi et prinsippfast og samtidig meget samarbeidsvennlig mannskap som overhodet ikke viser noen tilnærming til venstresiden. At Sandberg nå går ut og ikke vil utelukke støtte til en ren Ap-regjering er derfor helt nye toner fra den leiren.

En av høyre-bloggene skriver i dag at "En stemme på Frp er en stemme på Ap". Skulle det vise seg at Sandberg ikke driver solospill og at tankene hans er forankret i hele partiledelsen, så vil trolig blaatt.com få rett. Og vil folk som stemmer Frp ha Ap i regjering? Kanskje noen, men langt i fra et flertall. Dette åpner for at spesielt Høyre og KrF kan vokse betraktelig. KrF er klar til å ta i mot nye velgere, også fra Frp.

Men det politiske i dette er bekymringsfullt. Ikke fordi jeg er enig i så veldig mye av Frps politikk, men det er urovekkende hvis det er slik at den rød-grønne kursen kan få støtte fra et parti som tidligere har definert seg som borgerlig. Hvor på aksen vil Frp befinne seg etter 2009? Er vi i ferd med å få et nytt sentrumsparti?

Skummelt med kristen kulturarv?

Uten kjennskap til den kristne kulturarven blir vi historiske analfabeter.

- Idehistoriker Mie Hidle

Både her på filiprygg.no og på mange andre nettsteder har det vært ganske intense debatter rundt dette med den kristne kulturarv. Både hva som ligger i begrepet og hvorvidt dette er noe som er viktig eller uviktig for de kommende generasjoner. Selv mener jeg at Hidle treffer blink, fordi dette handler om vår felles historie.

Er det virkelig noen som mener at 1000 år av historien plutselig ble uinteressant?

Humanetisk forbund advarer aktivt mot bruken av begrepet "kristen kutlturarv". De mener at det skjuler seg mye bak som vårt samfunn anno 2009 ikke kan mene er bra. Betyr det da at vi også skal slette andre deler av historien som ikke passer dagens idealer? Og er det slik at dagens samfunn ikke i det hele tatt er påvirket av tro og religion? Jeg tror få eller ingen vil hevde at dagens samfunn er helt røsrevet fra kristendommens innflytelse.

Som KrF'er blir du ofte uglesett når man tar denne debatten. Det blir av flere hevdet at vi taler for særinteresser. Da har man ikke forstått hva dette handler om. For meg handler dette om å ta et oppgjør med gjentagende mistenkliggjøring og den fundamentaliske sekulariseringen som altfor lenge har fått pågå.

Er det ikke relevant å vite hvordan haguianerne påvirket næringslivet, eller hvordan Petter Dass og andre har preget poesien? Hva med kirkens rolle i etableringen av skolene og diakonenes avgjørende betydning for oppbyggingen av en rekke helsetjenester? Eller hva med kristendommens betydning for grunnloven og det første Stortinget?

Noen prøver å gjøre dette til en debatt om hva som står i bibelen, hva ulike retninger innenfor kirken har ment og hva som er riktig eller galt i historien. Men det er jo fullstendig skivebom. Historien er ikke noe som kan omskrives. Og med kulturarv snakker vi ikke om bibeltolkninger.

Vi snakker om det som har fått prege samfunnet gjennom 1000 år.

Et annet hovedelemt er de verdier som i dag preger samfunnet. Vi er en av verdens største givere av bistand. Det henger sammen med nestekjærlighetstanken og Norges rike misjonstradisjon. Miljøengasjementet er veldig stort i Norge. Kirkens rolle er også i denne sak veldig interessant. Fokus på skaperverket og forvalteransvaret har påvirket Norge. Ingen samfunn er verdinøytrale, ei heller Norge.

Levekårsrapporten + en liten film

I dag presenterte byrådet levekårsrapporten for Bergen. Den fremviser store forskjeller mellom bydelene i Bergen. Det å offentliggjøre en slik rapport har både positive og negative sider. Det er åpenbart noen som vil oppleve dette som stigmatiserende og stemplende, men samtidig er det utrolig viktig å få frem hvor det er behov for målrettede tiltak.

KrF har allerede gjort flere grep i de bydelene som har lavere score. Det var ingen overraskelse noe negative resultater på Løvstakksiden. Mange kommunale boliger er ofte et tegn på at området har ekstra behov. Derfor har man satset stort med Damsgårdsund prosjektet som byråd Lisbeth Iversen har arbeidet mye med, her satset mange, mange millioner. Og nå ved nyttår fikk vi også på plass en egen diakon i Bergen Internasjonale Menighet(BIM).

I Loddefjord presenterte nylig byråd for skole og barnehage, Tomas Moltu(også KrF) et foreldreveiledningsprogram betalt av kommunen. Dette programmet har fått svært gode resultater i Malmø og andre steder i verden. Det blir veldig spennende å se hva dette kan føre til i Bergen.

KrF vil arbeide aktivt med funnene fra levekårsrapporten. De områdene som trenger ekstra innsats, må selvsagt få ekstra innsats. Hvis ikke kan vi droppe neste års levekårsundersøkelse.

Fikk ellers tips om en litt rørende animasjonsfilm fra youtube:




Skal jeg legge til noe til denne filmen så må det være at det handler om å følge drømmene sine.

SVs ensidighet

I dagens BT kritiserer SV v/Simen Willgohs og journalist i BT Sjur Holsen KrF for å ikke ville være med på en ensidig markering for sivilbefolkningen i Gaza. KrF deler engasjementet til både Holsen og SV når det kommer til tap av menneskeliv. Ethvert tap er et for mye. Og det er nettopp derfor det ikke passer seg å gjøre dette til en politisk markering. KrF ønsker tvert i mot at vi kan legge vekk politiske synspunkt og markere medfølelse med tapet av ethvert liv i denne konflikten. Enten det er i Gaza eller i Sderot.

SV har gjennom konflikten i Midtøsten resirkulert en rekke gamle forslag. Man vil ha økonomisk boikott, forbrukerboikott, oljefondboikott, dårligere vilkår for organisasjoner som støtter Israel og nå vil man altså gjøre dette til en konflikt med kun en side. KrF synes et tap av menneskeliv er like alvorlig uansett hvor det skjer. Derfor vil vi at bystyret ved en felles markering bør ta med begge sider. Så enkelt, så vanskelig.

Blir du begeistret av Erna?

Mens Per Kristian Foss lanserer Erna Solberg som statsminister, er det full fest på andre siden av dammen. I kristne kretser kalles det som skjer i USA for full vekkelse. Selv de mest hardbankede konservative kommentatorene sier at innsettelsen av Obama er den største politiske begivenheten noensinne. Det er et langt stykke mellom Solberg og Obama når det kommer til å skape begeistring.

KrF har ingen tradisjon for å begeistre flertallet av det norske folk, kanskje man tildels klarte det med kontantstøtten. Noen målinger tok KrF over 20%. Det er likevel et langt stykke unna Obamas oppslutning i disse dager. Noen sier det handler om ny politikk, jeg vil heller si det handler om en ny evne til å formidle og ikke minst begeistre.

Flere predikanter pleier å si at "det er svært lite effektivt å skremme folk inn i himmelen". Obama har heller ikke kommet med skremselspropaganda. Han har snakket om håp og muligheten for at vi alle sammen kan være med å forandre. I Norge preges ofte opposisjonspolitikken av å svartmale, krisemaksimere og sutring. Det er ingen tvil om at den siste oppskriften er det minst vellykkede.

Mange har på denne bloggen latt seg provosere kraftig når jeg har skrevet "same shit, new wrapping". Det virker som om jeg sårer folk hvis jeg prøver å ta ned noen av forventningene til verdens "frelser". Barack H. Obama er et fenomen det er skapt enorme forventninger til. Selv står jeg på hans mailliste. Senest denne måneden som Obama skal innsettes, har han og hans kone Michelle sendt ut mail der man kan donere penger. Tenk deg det, presidenten i USA ber om bidrag!

Jeg har både latt meg fascinere og begeistre av Barack Obama. Men jeg er ikke ukritisk. Likevel er det ikke Obama denne posten handler om, men å begeistre. Norge trenger politikere som begeistrer. Selv erkjenner jeg at jeg har ekstremt mye å lære. Det er ikke nok å bare tro på det du skal formidle. Du må også evne å formidle det. Tips mottas med takk. :)

Kameraene er i Midtøsten, ikke i Kongo

Bergen SV har varslet at de vil be om 1 minutt stillhet for sivilbefolkningen på Gaza, neste gang når bystyret i Bergen skal samles. Jeg har sagt til media at KrF ikke er fremmed for slike markeringer, men da må vi minst ta 5 minutter:

- Vi må ha et minutt for ofrene på Israelsk side
- Vi må ha et minutt for ofrene i Kongo
- Vi må ha et minutt for ofrene i Sri Lanka
- Vi må ha et minutt for ofrene i Burma

Listen kunne vært mye lengre. Flere land i Asia, Afrika, Sør-Amerika og Europa kunne stått på listen. Mens tusenvis av journalister befinner seg i Midtøsten, fortsetter overgrepene mot sivilbefolkningen over hele verden. Det som skjer i Kongo i disse dager er bare grusomt. I følge noen kilder skal så mange som 50% av de som oppholder seg i flyktningeleirene ha blitt voldtatt den siste tiden. 50%!

Det kan absolutt være bra at vi oppe i vårt fredelige hjørne, markerer med et minutt stillhet. Men det må ikke bli en politisk markering slik SV legger opp til. I disse dager er dessverre samtlige kameraer i Midtøsten, jeg skulle ønske at også noen kunne formidle det som skjer i Kongo, i Sri Lanka, i Zimbabwe, i Burma osv. Sivilbefolkningen i disse landene har rett på å bli hørt. De også.

Hva er det folk er redd for?

Politikerne i Arendal er tøffe, uvanlig tøffe. Og reaksjonene kommer i massevis. Hva er problemet? Er det krise at norske skolebarn får utdelt en bibel? Er det krise at man kjenner den kulturarv som landet vårt har?

Hvor mange timer vil du jobbe?

I dag har jeg en 12 timers arbeidsdag, riktignok med noen pauser som jeg bruker til litt blogging. Hvis SV får viljen sin skal du og jeg jobbe 6 timer hver dag. Og i tillegg skal vi få to timers "fri" fra barna våre som skal inn i en heldagsskole. Endelig får vi litt tid for oss selv!

Eller?

Er det krise at folk flest har en 7.5 timers arbeidsdag? Og at barna ikke må ha full skoledag? Er vi blitt så late at hele samfunnet må styres inn mot kun 6 timer, mens barna er så dårlig til å lære at de må være 8 timer vekke fra hjemmet? Jeg synes logikken brister i ethvert forsøk på å argumentere for de foreslåtte endringene.

Ta bare kostnadsbiten. Hva vil det koste å innføre 6 timersdag og helddagsskole. Sistnevnte vil koste mellom 5 og 8 mrd. Når det gjelder 6 timers dagen er det langt vanskeligere å beregne. For en ting er dagens lønnskostnader, men du må også ta med i regnestykket det behovet man vil få for ekstra bemanning.

NHO har regnet litt på dette. I 2004 var samlet lønnskostnad i Norge 765 milliarder kroner. 6-timers dag med full lønnskompensasjon innebærer at lønnskostnadene røft regnet øker med 25 prosent, eller om lag 191 milliarder kroner. Og dette er snart 5 år siden!

Innføring av en 6 timers dag vil bare i kommunesektoren gjøre at antall årsverk vil reduseres fra 335 000 årsverk til 268 000 årsverk. Vil bestemor akseptere lavere bemanning når hun skal inn på sykehjemmet?

Hvis vi vil jobbe færre timer enn 7.5, så er det opp til oss. Levestandarden vil naturlig nok gå ned, men samfunnet har verken råd eller grunn til å ta regningen for innføringen av en 6 timers dag.

God helg! (jeg er ganske trøtt nå!)

Hvordan vil historien dømme Bush?

Ikke få har brukt anledningen de siste 6 årene til å kritisere, sjikanere og vitse med George Bush. At man i dag når Bush nå har sagt forvel, vil si at han er tidenes verste president er ikke så rart. Men jeg er ikke sikker på om det vil være konklusjonen om 20 år. Det blir spennende å se. Selv har jeg både vært rykende uenig og noen ganger overaskende enig med presidenten fra Texas.

At han i Norge har vært ekstra upopulær er ikke så rart. Han er tydelig i at han har en kristen tro som påvirker ham i politikken. I Norge er det svært lite politisk korrekt. Dessuten har Bush våget å utfordre abort-forkjemperne i USA. Det står det respekt av.

Mindre hyggelig er det som har skjedd på Guantanamo. Her håper jeg at Obama kan rydde opp. Men jeg er redd vi etterhvert vil ta i bruk ordene "same shit, new wrapping".

Krigen i Irak er vel det som har gjort George Bush mest upopulær internasjonalt. I Irak er det nok mange som er veldig glad for å ha fått tilbake friheten og et noe mer oppegående demokrati. Men mye er fortsatt ugjort i Irak. Trolig vil Obama være den som avgjør om Irak vil gå inn i historien som et vellykket kapitell.

Avlutningsvis vil jeg sitere Bush på følgende:
- Det er helt legitimt med en debatt om mine avgjørelser. Men resulatet taler for seg; i løpet av sju år har ikke USA opplevd noe annet terrorangrep.

En hyggelig(morsom) video fra Midtøsten

Må løsningen alltid være mer politi?

Hver gang et samfunnsproblem kommer til overflaten, enten det er gatevold, sex-handel, bruk av narkotika, Blitz-demonstrasjoner eller vold i hjemmet, ropes det på mer politi. Få tar seg bryet med å reflektere over hva som er årsaken og hva som kan gjøres for å forebygge. Jeg er for både mer politi og i flere tilfeller høyere bøtesatser, men det er farlig å være så ensidig i møtet med disse svært komplekse og alvorlige problemene.

Ta feks gatevoldsproblematikken. Mange vil løse dette med mer synlig politi. Men det er særlig to spørsmål vi da bør stille oss:
1. Er det riktig av samfunnet å bruke store ressurser på en svært liten gruppe?
2. Hvorfor behandler vi ikke heller årsaken?
En liten gruppe mennesker har klart å gjøre 1 av 3 utrygge i bysentrene kvelds- og nattestid. Dagens situasjon er uholdbar. Fagfolk, politiet og folk flest tror at strengere skjenketider vil gi tryggere bysentre. Hvorfor skal vi bruke masse offentlige ressurser på noe som kan løses med en endring i skjenkereglementet?

Et annet forhold er hva samfunnet setter som normer og akseptabelt. Etter at vi så pøbler herje Oslos-gater har vi fått mange rare debatter. Noen forsvarer og andre prøver å forklare. Ingenting rettferdiggjør den voldelige oppførselen, men mange prøver å gjøre dette til en filosofisk debatt. Det er både meningsløst og farlig. Hvis ikke samfunnet sier klart i fra om at dette er uakseptabelt og at dette vil få alvorlige konsekvenser for de innvolverte, ja så får vi lignende demonstrasjoner regelmessig i norske bygater.

Politikere ønsker lette og raske løsninger. Å rope på mer politi eller høyere bøter er derfor ganske normal kost. Men la oss heller prøve å ta roten.

Hvor ble det av ytringsfriheten?

Israelsmarkeringen i Bergen måtte avlyses. Politiet kan ikke garantere for sikkerheten. Et eller annet sted har ytringsfriheten forsvunnet. Fredelige demonstrasjoner stoppes, men volden i Oslo skal fortsette. Det var ikke slik jeg håpet at inngangen på 2009 skulle bli.

Selvsagt vil vi ha lavutslippsone!

Dagbladet har i dag et stort oppslag om at Bergen vil innføre lavutslippsone. Selv har jeg vært med og stemt for dette i bystyret. Hvis jeg ikke husker feil var dette enstemmig. Ideen er veldig enkel: større kjøretøy som bidrar med særlig høy forurensing, må betale en avgift. Valget blir da å enten slippe ut mindre avgasser, eller å betale avgiften. Altså: forurenser betaler!

Dagbladet gjør dette til en sak om penger. Men da har man misforstått. Dette handler om å få ned utslippene. Bergen kveles av luftforurensingen. Barn må i dag holdes hjemme fra skolen på de verste dagene, og selv kjenner jeg mennesker som må holde seg unna enkelte plasser i Bergen pga høy luftforurensing. Denne virkeligheten kan ikke jeg som lokalpolitiker i Bergen leve med. Dette er rett og slett et moralsk spørsmål.

Retten til å puste må gå foran retten til å forurense.

Ny politikk og ny regjering!

Mens Stoltenberg nå plutselig kan smile over gode målinger og Siv må gråte en skvett over mye motgang, hopper KrF fra det ene til det andre på målingene. Akkurat nå er det svært vanskelig å spå hva som skjer den 14. september. Det eneste som er sikkert er at Norge trenger både en helt ny politikk og en ny regjering.

Fullstendig handlingslammelse preger idag svært mange politikkområder.

Selv om miljøminister Erik Solheim(bildet) ofte snakker om klimasaken, er resultatene skremmende etter snart fire år med rød-grønt styre. Utslippene øker og fremtidsutsiktene blir stadig verre. Svært mye kan gjøres, men under Stoltenberg og co skjer overhodet ingenting. Det er skremmende.

Et annet område som trenger en kraftig omlegging er bistandsbudsjettet. Mens man nå i flere budsjettrunder har lagt stadig flere ting inn i bistandsbudsjettet, som feks økte asylkostander og finansiering av diverse regnskogsprosjekter, ser det ut til at man har glemt sultrammede mennesker i flere afrikanske land. Det er ikke Norge verdig.

Skoleresultatene er heller ikke mye å skryte av. Selv om vi bruker mest penger i verden på skoleelevene, er resultatene vi oppnår bare middels. Som svar på de svake resultatene foreslår man helddagsskole. Dette til tross for at innføringen av 6 års reformen ikke ga oss bedre resultater og at vi vet at motivasjon er en hovedutfordring. Tror man virkelig at flere timer øker motivasjonen?

For meg er det også et stort paradoks at utdanningsministeren arbeider for helddagsskole for våre skolebarn, samtidig som hans eget parti ønsker 6 timers arbeidsdag for de voksne.

Listen over politikkområder som trenger forandring er selvsagt langt lengre. Jeg håper og tror at vi den 14. september får et valgresultat som fører til at dagens regjering går av. Ikke fordi en ny regjering i seg selv er et mål, men fordi jeg tror at en ny regjering der KrF inngår, vil bety en helt annen politikk for Norge. Og det trenger vi.

Norske leger skjulte Hamas-topper

Flere kilder bekrefter nå at Hamas-overkommandoen brukte Shifa sykehuset i Gaza City som skjulested. Mens palestinere blir fraktet til Israel for sykehusbehandling, bruker altså terroristorganisasjonen Hamas rom på et av sine egne sykehus for å planlegge nye aksjoner.



Vi vet at man bruker kvinner og barn som skjold, og med denne nyheten ser vi at Hamas ikke har noen moralske grenser i det hele tatt. At norske leger lar seg være en del av dette spillet er skremmende.

Det eneste riktige er å få på plass en våpenhvile. Ikke misforstå meg. Men jeg synes det er viktig å få frem de delene av historien som ikke står på førstesidene i disse dager. I likhet med samtlige andre, smerter det meg å se bilder av familier som er drept i konflikten mellom Hamas og Israel. Ja det er rett og slett vondt.

Men det er også grovt urettferdig at dette blir fremstilt som en aksjon med kun en ansvarlig. Tvert i mot mener jeg at Hamas har et hovedansvar. De forholdt seg ikke til våpenhvilen, de nektet å forlenge den og de har drevet terror mot sivilbefokningen i Israel i svært mange år.

Forhåpentligvis er krigen om kort tid slutt. La oss håpe at også Hamas innser at fred er beste løsning, også for dem.

Se film om hvordan Hamas ledelsen tenker her!

Når klimasaken er blitt tabloide nyheter....

....spiller det ingen rolle om det er fornuft i det som presenteres, eller ikke. Det er i hvert fall mitt inntrykk etter å ha lest om denne google-nyhetene som har gått over hele verden det siste døgnet. Nå viser det seg at foskereren som angivelig stod bak tallene, nå avviser at han har brukt slike tall eller eksempel. Uansett:

løsningene på klimautfordringene er for store, for samensatte og komplekse til at de passer på forsiden til VG.

Det var engelske The Times som igår skrev om den kjente Harvard-fysikeren Alex Wissner-Gros, som angivelig hadde funnet ut at et Google-søk tilsvarer et CO2-utslipp på syv gram, eller at det krever samme energimengde å gjøre to Google-søk som å koke opp vann til en kopp te. Med andre ord: ved å begrense antall søk så kunne man også redusere klimagassene. Hurra!

Selv er jeg svært opptatt av klima- og miljø, og jeg er selvsagt svært begeistret for at aviser som VG, Dagbladet og Aftenposten skriver mye om klima og miljø. Men: Når klimasaken handler om hvor mange minutter vi står i dusjen, hvor mye luft som er i bildekkene og nå antall google-søk, ja da er vi på en farlig vei. Ikke bare er dette meningsløst med tanke på hva som virkelig står for de store klimautfordringene, men det er også fare for at dette fokuset får folk flest til å miste både mot og engasjementet for klimasaken.

Det er egentlig ganske vanvittig. Mens vi diskuterer google-søk og antall minutter i dusjen, åpnes stadig nye olje- og gassfelt. På Kårstø gir man opp rensing av gasskraftverket, og på Mongstad vil det ta mange år før rensing er på plass. I det hele tatt ser vi en enorm utslippsøkning, samtidig som Ola og Kari skal prøve å gjøre små endringer som vil få minimal effekt. Forstå meg rett, jeg vil selvsagt at alle skal ta et personlig klimaansvar. Men det må være konsistens i det vi gjør. Vi kan ikke be alle innstallere sparepærer når vi samtidig vil doble gasseksporten til Europa. Kom i hvertfall ikke med klima som argument.

Viktig innstramming

Regjeringen foreslår krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering. Det er ikke så rart. En svært høy andel kommer til Norge nettopp gjennom familieetablering. Så lenge vi ikke har fri innvandring, fremstår dette som en viktig innstramming i dagens regelverk.

I følge SSB er dagens situasjon slik: I perioden 1990-2007 har det i alt innvandret 328 000 personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fått opphold her. Av disse var det 27 prosent som kom på grunnlag av flukt og 11 prosent som ble gjenforent med flyktninger. Det var 13 prosent som ble familiegjenforent med andre og 17 prosent som fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. Videre var det 21 prosent som fikk opphold på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning.

Venstre synes dette er ufint av regjeringen, og det kan jeg forstå. Utifra et liberalistisk ståsted er dette fy, men Norge har ikke fri innvandring, og skal regelverket fungere så må det være langt mer vanntett enn idag. Jeg vil gjerne ta inn langt flere flyktninger, men da først og fremst de som trenger det mest.

Nå må Bondevik-harselasen stoppe

Han gjorde Stortinget oppmerksom på pensjonsfeilen, og han tilbakebetalte alt. Hvorfor i alle dager skal vår tidligere statsminister fortsatt være i medienes søkelys?

Bilene er blant våre viktigste miljøtiltak

Regjeringen har satt et offensivt mål om at CO2-utslippet skal under 120 gram per kilometer for nye solgte biler. Men vi ligger ganske langt unna den målsetningen. Norge som er et langstrakt land, er helt avhengig av større miljøforbedringer på privatbilene. For bilen er kommet for å bli.

Fra 2007 til 2008 økte utslippene fra dieselbilene med 1 gram, fra 158 i 2007 til 159 i 2008. Bensinbilene endte også på 159 gram, men det var ned fra 161 gram i 2007. Og når vi legger dette sammen med den årlige trafikkveksten, så trenger man ikke være klimaforsker for å forstå at vi har et ganske stort miljøproblem.

Jeg er en stor tilhenger av kollektivtrafikk, enten det er tog, bybane, buss eller trikk. Men samtidig har jeg investert i bil, da jeg ser at min hverdag krever noe annet enn bare et busskort. Man kommer seg rett og slett ikke dit man skal, hvis ikke man et mer fleksibelt fremkomstmiddel enn bussen. Sånn sett, er det grunn til å advare litt mot det noe ensidige fokuset på at alle skal over på kollektivtrafikk. Mange flere skulle gått over, men vi må innse at en stor del av miljøløsningen ligger i å gjøre bilene mer miljøvennlige. Da er det ikke godt nok med en offensiv utslippsmål, det må selvsagt handling til.

I tillegg til det spennende som skjer i forhold til EL-biler, luft-biler, hybrider og hydrogen-biler, så skjer det også mye spennende rundt de bilene som bruker fossil energi. Volksvagen har utviklet en sportsbil som bruker 0,43 per mil. Jeg håper selvsagt at vi snart bare har biler som bruker fornybar energi, men det nytter ikke å sitte å vente på det, vi må selvsagt gjøre bensin- og dieselbilene best mulig.

For å få fart på salget bør man ikke bare gjøre noe med avgiftene, men man bør rett og slett sette utslippstak. Biler som slipper ut mer enn 200 gram per kilometer bør ikke være tillat å selge fra og med 1. jan 2010. Foreløpig har ikke regjeringen lykkes med sine målsetninger, nå må det være tid for tøffere tak.

Kvinner og barn som skjold, Oslo og Gaza

Trist, men sant.

Disse må få smake rettsystemet vårt

Det som var meldt som en fredelig demonstrasjon ble fort voldelig. Akkurat nå sitter jeg og ser på TV2 Nyhetskanalen og ser hvordan demonstranter skyter fyrverkeri/raketter midt i folkemengden. Barn gråter og de som var møtt opp for å fredelig vise sin mening, opplever nå utrygghet. Dette er nok et angrep på ytringsfriheten. Det er helt åpenbart at vi har med å gjøre en gruppe som snarest må få møte vårt rettsystem.

I Midtøsten har vi sett hvordan Hamas bruker kvinnner og barn som skjold. Nå ser vi at Blitz'ere og andre bruker barn og andre demonstranter som sine skjold. Jeg kjenner meg ganske opprørt her jeg sitter i min sofa. Skal ikke Norge være et trygt sted å ytre sin mening?

Pøbler, Israel, KrF og Gaza-legene

Journalister fra alle kanaler ringer i disse dager rundt til KrF'ere over hele landet, for å se om det er en mulig uenighet rundt partiets holdning til konflikten i Midtøsten. Foreløpig ser det ikke ut til å ha vært så lett å finne noen som er uenig i partileder Dagfinn Høybråtens håndtering av konflikten. Det er ikke så rart:

1. Dagfinn har vært krystallklar på at Israel har rett til å forsvare seg.

2. Han har også understreket at angrepene fra Hamas under og etter våpenhvilen er helt uakseptable.

3. I forbindelse med Israel-markeringen, understreket Høybråten at KrF er et fredsparti og med alle de lidelser vi nå ser, er det vanskelig for KrFs leder stå i front for denne markeringen.

4. Krigen har ført til tap av mange liv, Dagfinn har i den sammenheng sagt at "mottiltakene må imidlertid være forholdsmessige, ikke minst for å skåne sivilbefolkningen".

5. Og Dagfinn har gjort det klart at KrF har den største medfølelse for sivilbefolkningen som lider i Gaza.

Hvordan kan man være uenig i det?

Jeg synes det er bra at det ble gjennomført en demonstrasjon til støtte til Israel. Det er viktig å få frem at Norge har litt mer nyanser, enn det vil til nå har sett. Mange, meg innkludert, forstår at Israel måtte gjøre noe. Spørsmålet blir egentlig mest hvordan dette skal gjøres.

For å sitere Jonas Gahr Støre:

"vi her oppe i vårt fredelige hjørne, har altfor ofte en tendens til å være skråsikker på hva som er riktig å gjøre i Midtøsten".

Det er en analyse jeg er helt enig i!

På filiprygg.no har jeg lagt ut en rekke filmer, mange bloggposter og en rekke nyhetslinker. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Flertallet av kommentarene uttryker enighet i forhold til at mediene i Norge har blitt brukt av Rødts lege i Gaza og de aller fleste er enig i at det som skjedde i Oslo igår og tidligere, er helt uakseptabelt. Å bruke vold når man demonstrerer mot det man mener er unødvendig voldsutøvelse, er ganske sprøtt. Jeg forstår at man kan være frustrert, trist, desperat og svært engasjert. Men bruk av vold er aldri akseptabelt.

Mange med palestinsk bakgrunn har skrevet inn på bloggen, og jeg må si jeg er overrasket over hvor mange av dem som tar avstand fra Hamas og det som skjedde i går. Kanskje jeg skal innrømme at jeg har hatt noen litt uberettigede fordommer og at jeg til tider har generalisert. Det beklager jeg. Jeg er veldig glad for at det er flere som på denne bloggen har fremvist et mer nyansert bilde.

Og det er nettopp de siste som er mitt mål med mine bloggposter. Jeg ønsker debatt og jeg ønsker å få frem flere sider. En krig har ikke bare en side, den har mange. Jeg er Israelsvenn og jeg er palestinavenn. Men jeg vil aldri akseptere terror som et legitimt virkemiddel og jeg vil aldri akseptere bruk av kvinner og barn som skjold.

Jeg kunne stått på Dagsrevyen eller TV2Nyhetene og fortalt at jeg synes Høybråten er feig, eller noe annet i den duren. Men det synes jeg ikke og derfor gjør det heller ikke. Tvert i mot er Høybråten modig. Han lar seg ikke lure til å la Frp definere hva som er Israelsvennskap. Mange medier har spurt meg om ikke det er problematisk at Frp går lenger i sitt vennskap til Israel. Det er et rart spørsmål!

Å gå lenger i å støtte en krig er ikke å ha et sterkere vennskap. Det er avgjørende at KrF har en egen Midtøsten-politikk, uavhengig hva Frp eller SV sier.

Finanskrisen skal løse alt

Pornoindustrien vil ha krisepakke, Norsk Industri vil ha dobling av subsidiene til utviklingsprosjekter, skattebetalerforeningen vil ha kutt i momsen, kommunepolitikere over hele landet forventer en masse nye offentlige bygg og veier og NHO forventer lavere inntekt- pg bedriftsskatt. Du verden!

Det er et ganske stort paradoks at vi i krisetider, håper at krisen skal gi oss alt mellom himmel og jord. Det vi har ønsket oss til jul i flere tiår, skal nå komme på plass i løpet av få uker. Bankpakker, krisepakker, skattelette, investeringsfond og utdeling av penger. Jeg er helt enig i at flere ting må gjøres, og jeg er også svært enig i den kritikk som er kommet pga regjeringens handlingslammelse. Mange har mistet jobben fordi politikerne ikke tok signalene tidlig nok.

Men: Finanskrisen må ikke bli en tid der man sier ja og amen til alt mulig. Tiltakene som igangsettes må være langsiktige og gjennomtenkte. Først og fremst er finanskrisen tiden der vi virkelig kan legge om deler av vår økonomi. Go green!

Selvsagt må vi sikre tilgang på kapital og vi må ha et offensivt offentlig investeringsbudsjett, men det nytter ikke nå å spytte inn hundrevis av millioner på utviklingsprosjekter som skal gjøre sterkt forurensende industri mer lønnsomt, eller på skatteletter som ikke er målrettede.

Bråket i Oslo står i stil med Hamas

VG: Selv om politiet bruker tåregass, går demonstrasjonene vilt for seg i sentrumsgatene. Demonstranter kaster søppelbøtter, knuser vinduer og kaster brannbomber.

Se denne videoen:

Hamas tv på Gaza-stripen viser her feiring i gatene etter massakren på åtte bibelskolestudenter i Jerusalem 6. mars 2008. "Dagens operasjon, denne velsignede operasjonen, har ved Allahs nåde helbredet alle våre hjerter", sier tv-oppleseren.
84 prosent av palestinerne støttet angrepet på bibelskolen Mercaz Harav, skriver New York Times 19. mars 2008.

Helt utrolig at man demonstrer mot vold ved å bruke vold. Herlig.

Dette kunne ikke skjedd i Bergen

Nettavisen skriver i dag om nye E18 i Vestfold. To år før tiden er bompengetiden ute. Det kunne for så vidt ha skjedd i Bergen også. Veksten i biltrafikken er stor over hele landet. Men; det spesielle med denne saken er at staten betaler en svært stor andel. Det skjer ikke i Bergen. Hvorfor ikke?
I følge Nettavisen ser regnestykkene slik ut:

Gutu-Kopstad
Totalkostnad: 2,82 milliarder Bilistenes andel: 30 % = 860 millioner

Gjenstående beløp: 375 millioner

Kopstad-Gulli
Totalkostnad: 1,5 milliarder Bilistenes andel: 55 % = 820 millioner

Gjenstående beløp: 610 millioner

Samlet sett betaler staten mer enn 50% av kostnadene. Det synes jeg er veldig bra. Men hva skjer i Bergen? Sotrasambandet skal 100% bompengefinansieres. Arnatunnelen det samme. Bergensprogrammet ligger an til en statlig andel på 10% og E39 til OS får mindre enn 30% fra staten.

Gode kommunikasjoner er en forutsetning for at hele landet skal kunne brukes. Jeg unner vestfoldingene hver krone de har fått, de burde egentlig fått langt mer. Men det jeg her reagerer på er hvordan kollektivbrukerne og bilistene i Bergen, gang på gang blir nedprioritert. Det er hverken rettferdig eller fornuftig. KrF er ikke i mot bompenger, vi er i mot lav statlig andel. Dessverre vil bompenger være nødvendig i flere ulike prosjekt.

KrF har foreslått et eget samferdselsfond. Store prosjekter blir i dag splittet opp til mange deler. Vil man gjøre noe raskt så er bompenger eneste alternativ. Det vil KrF gjøre noe med. Et samferdselsfond vil sikre at man kan gjennomføre større prosjekter samlet, og at kommunikasjonene kan utvikles mer helhetlig. Det betyr likevel ikke at alt mellom himmel og jord skal prioriteres. Miljø, trafikksikring og fremkommelighet er nøkkelordene.